Mobile app download

Surah al-A‘raf with English Translation

Irfan Ul Quran

Read Surah al-Araf with English & Urdu translations of the Holy Quran online by Shaykh ul Islam Dr. Muhammad Tahir ul Qadri. It is the 7th Surah in the Quran Pak with 206 verses. The surah's position in the Quran Majeed in Juz 8 - 9 and it is called Makki Surah of Quran Karim. You can listen to audio with Urdu translation of Irfan ul Quran in the voice of Tasleem Ahmed Sabri.

Listen Full Surah - Loading.....
or

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے
In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful
Play Copy
وَ الَّذِیۡنَ کَذَّبُوۡا بِاٰیٰتِنَا سَنَسۡتَدۡرِجُہُمۡ مِّنۡ حَیۡثُ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۱۸۲﴾ۚۖ

182. اور جن لوگوں نے ہماری آیتوں کو جھٹلایا ہے ہم عنقریب انہیں آہستہ آہستہ ہلاکت کی طرف لے جائیں گے ایسے طریقے سے کہ انہیں خبر بھی نہیں ہوگیo

182. As for those who reject Our revelations, We shall gradually draw them (into destruction) in a way they cannot realise.

182. But those who deny Our Revelations, We shall soon lead them gradually towards catastrophe in such an imperceptible manner that they will not even notice it.

182. Waallatheena kaththaboo biayatina sanastadrijuhum min haythu la yaAAlamoona

182. Og de som forsverger Våre åpenbaringer, dem vil Vi snart gradvis føre mot undergangen på en slik måte at de ikke engang vil ane det.

182. और जिन लोगों ने हमारी आयतों को झुटलाया है हम अ़नक़रीब उन्हें आहिस्ता आहिस्ता हलाकत की तरफ ले जाएंगे ऐसे तरीक़े से कि उन्हें ख़बर भी नहीं होगी।

১৮২. আর যারা আমাদের আয়াতসমূহকে মিথ্যাপ্রতিপন্ন করে, আমরা অচিরেই তাদেরকে ক্রমান্বয়ে এমন পন্থায় ধ্বংসের দিকে নিয়ে যাবো যে, তারা জানবেও না।

(al-A‘raf, 7 : 182)
Play Copy
اَوَ لَمۡ یَتَفَکَّرُوۡا ٜ مَا بِصَاحِبِہِمۡ مِّنۡ جِنَّۃٍ ؕ اِنۡ ہُوَ اِلَّا نَذِیۡرٌ مُّبِیۡنٌ ﴿۱۸۴﴾

184. کیا انہوں نے غور نہیں کیا کہ انہیں (اپنی) صحبت کے شرف سے نوازنے والے (رسول صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) کو جنون سے کوئی علاقہ نہیں، وہ تو (نافرمانوں کو) صرف واضح ڈر سنانے والے ہیںo

184. Have they not reflected that there is no insanity in their Guide (and that) he is only a clear Warner?

184. Have they not reflected that the Messenger (blessings and peace be upon him), who honours them with (his) companionship, has not contracted any mania? He is only a plain Warner (to the disobedient).

184. Awalam yatafakkaroo ma bisahibihim min jinnatin in huwa illa natheerun mubeenun

184. Har de da ikke tenkt dypt over det at han (det Sendebudet ﷺ) som velsigner dem med sitt nærvær (som en ledsager av dem), at han ikke er besatt av galskap? Han er kun en klar advarer (for de ulydige).

184. क्या उन्होंने ग़ौर नहीं किया कि उन्हें (अपनी) सोह्‌बत के शरफ से नवाज़ने वाले (रसूल सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम) को जुनून से कोई इलाक़ा नहीं? वोह तो (ना फरमानों को) सिर्फ़ वाज़ेह डर सुनाने वाले हैं।

১৮৪. তারা কি চিন্তা করেনি যে, তাদেরকে (নিজ) সাহচর্যের মর্যাদায় অনুগ্রহকারী রাসূল (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লাম)-এঁর সাথে উন্মাদনার কোনো সংশ্লিষ্টতা নেই। তিনি তো (নাফরমানদেরকে) কেবল সুস্পষ্ট সতর্ককারী।

(al-A‘raf, 7 : 184)
Play Copy
اَوَ لَمۡ یَنۡظُرُوۡا فِیۡ مَلَکُوۡتِ السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضِ وَ مَا خَلَقَ اللّٰہُ مِنۡ شَیۡءٍ ۙ وَّ اَنۡ عَسٰۤی اَنۡ یَّکُوۡنَ قَدِ اقۡتَرَبَ اَجَلُہُمۡ ۚ فَبِاَیِّ حَدِیۡثٍۭ بَعۡدَہٗ یُؤۡمِنُوۡنَ ﴿۱۸۵﴾

185. کیا انہوں نے آسمانوں اور زمین کی بادشاہت میں اور (علاوہ ان کے) جو کوئی چیز بھی اللہ نے پیدا فرمائی ہے (اس میں) نگاہ نہیں ڈالی؟ اور اس میں کہ کیا عجب ہے ان کی مدتِ (موت) قریب آچکی ہو، پھر اس کے بعد وہ کس بات پر ایمان لائیں گےo

185. Have they not contemplated the dominions of the heavens, the earth, and all that Allah has created, and perhaps their end has already drawn near? So what discourse after this will they believe?

185. Have they not looked into the kingdom of the heavens and the earth and whatever Allah has created (apart from that? And have they not considered that) it may well be that their appointed term (death) has drawn near? Then what will they believe in after this?

185. Awalam yanthuroo fee malakooti alssamawati waalardi wama khalaqa Allahu min shayin waan AAasa an yakoona qadi iqtaraba ajaluhum fabiayyi hadeethin baAAdahu yuminoona

185. Har de ikke sett på himlenes og jordens herredømme og (utenom det) alle de tingene som Allah har skapt, og (tenkt på) at det er fullt mulig at deres dødsfrist er forestående? Hvilket budskap vil de anta troen på etter dette?

185. क्या उन्होंने आस्मानों और ज़मीन की बादशाहत में और (अ़लावा उनके) जो कोई चीज़ भी अल्लाह ने पैदा फरमाई है (उसमें) निगाह नहीं डाली और उसमें कि क्या अ़जब है उनकी मुद्दत (मौत) क़रीब आ चुकी हो, फिर उसके बाद वोह किस बात पर ईमान लाएंगे।

১৮৫. তারা কি আকাশমন্ডলী এবং পৃথিবীর সার্বভৌমত্বের প্রতি এবং (এছাড়াও তাতে) যা কিছুই আল্লাহ্ সৃষ্টি করেছেন তার প্রতি দৃষ্টি দেয়নি? আর (তারা কি ভেবে দেখেনি,) হতে পারে স্পষ্টতই তাদের (মৃত্যুর) নির্ধারিত সময় নিকটবর্তী হয়ে এসেছে? সুতরাং এরপর তারা কোন্ বিষয়ের উপর ঈমান আনয়ন করবে?

(al-A‘raf, 7 : 185)
Play Copy
مَنۡ یُّضۡلِلِ اللّٰہُ فَلَا ہَادِیَ لَہٗ ؕ وَ یَذَرُہُمۡ فِیۡ طُغۡیَانِہِمۡ یَعۡمَہُوۡنَ ﴿۱۸۶﴾

186. جسے اللہ گمراہ ٹھہرا دے تو اس کے لئے (کوئی) راہ دکھانے والا نہیں، اور وہ انہیں ان کی سرکشی میں چھوڑے رکھتا ہے تاکہ (مزید) بھٹکتے رہیںo

186. Whomever Allah leaves to stray, there is no guide for him. And He leaves them alone, wandering confused in their defiance.

186. There is no guide for the one whom Allah holds astray. And He leaves them to wander in defiance so that they may grope on.

186. Man yudlili Allahu fala hadiya lahu wayatharuhum fee tughyanihim yaAAmahoona

186. Den Allah lar fare i villfarelsen, for ham finnes det ingen veileder. Og Han forlater dem i deres oppsetsighet ravende omkring i blinde.

186. जिसे अल्लाह गुमराह ठहरा दे तो उसके लिए (कोई) राह दिखाने वाला नहीं, और वोह उन्हें उनकी सर्कशी में छोड़े रखता है ताकि (मज़ीद) भटकते रहें।

১৮৬. আল্লাহ্ যাকে গোমরাহ করেন তার জন্যে (কোনো) পথপ্রদর্শক নেই। আর তিনি তাদেরকে তাদের অবাধ্যতায় ছেড়ে দেন, যাতে তারা (আরো) বিভ্রান্ত হয়ে ঘুরে বেড়ায়।

(al-A‘raf, 7 : 186)
Play Copy
یَسۡـَٔلُوۡنَکَ عَنِ السَّاعَۃِ اَیَّانَ مُرۡسٰہَا ؕ قُلۡ اِنَّمَا عِلۡمُہَا عِنۡدَ رَبِّیۡ ۚ لَا یُجَلِّیۡہَا لِوَقۡتِہَاۤ اِلَّا ہُوَ ؕۘؔ ثَقُلَتۡ فِی السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضِ ؕ لَا تَاۡتِیۡکُمۡ اِلَّا بَغۡتَۃً ؕ یَسۡـَٔلُوۡنَکَ کَاَنَّکَ حَفِیٌّ عَنۡہَا ؕ قُلۡ اِنَّمَا عِلۡمُہَا عِنۡدَ اللّٰہِ وَ لٰکِنَّ اَکۡثَرَ النَّاسِ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۱۸۷﴾

187. یہ (کفار) آپ سے قیامت کی نسبت دریافت کرتے ہیں کہ اس کے قائم ہونے کا وقت کب ہے؟ فرما دیں کہ اس کا علم تو صرف میرے رب کے پاس ہے، اسے اپنے (مقررہ) وقت پر اس (اللہ) کے سوا کوئی ظاہر نہیں کرے گا۔ وہ آسمانوں اور زمین (کے رہنے والوں) پر (شدائد و مصائب کے خوف کے باعث) بوجھل (لگ رہی) ہے۔ وہ تم پر اچانک (حادثاتی طور پر) آجائے گی، یہ لوگ آپ سے (اس طرح) سوال کرتے ہیں گویا آپ اس کی کھوج میں لگے ہوئے ہیں، فرما دیں کہ اس کا علم تو محض اللہ کے پاس ہے لیکن اکثر لوگ (اس حقیقت کو) نہیں جانتےo

187. They ask you about the Hour: ‘When will it arrive?’ Say: ‘Its knowledge is only with my Lord. None but He shall reveal it at its proper time. It will be heavy upon the heavens and the earth. It will not overtake you but very suddenly.’ They ask you as if you were eager to find out. Say: ‘Its knowledge is only with Allah, but most people do not know.’

187. These (disbelievers) ask you about the Last Hour: ‘When will it take place?’ Say: ‘Knowledge of it rests with my Lord alone; none but He (Allah) will manifest it at its (appointed) time. It is (seemingly) heavy on (the inhabitants of) the heavens and the earth (due to the horror of its adversities and intensities). It will occur to you all of a sudden (accidentally).’ They ask you (in such a manner) as if you are engaged in its pursuit! Say: ‘Its knowledge is only with Allah, but most people do not know (this fact).’

187. Yasaloonaka AAani alssaAAati ayyana mursaha qul innama AAilmuha AAinda rabbee la yujalleeha liwaqtiha illa huwa thaqulat fee alssamawati waalardi la tateekum illa baghtatan yasaloonaka kaannaka hafiyyun AAanha qul innama AAilmuha AAinda Allahi walakinna akthara alnnasi la yaAAlamoona

187. De (vantro) spør deg om timen: «Når vil den finne sted?» Si: «Kunnskapen om den er kun hos Herren min. Ingen vil synliggjøre den på dens (fastsatte) tid unntatt Han. Den er (virker) tung for himlene og jorden (himlenes og jordens innbyggere på grunn av hardhet og vansker). Den vil komme overraskende på dere (som et katastrofalt uhell)!» De spør deg om den som om du stadig leter etter den. Si: «Kunnskapen om den er kun hos Allah, men folk flest vet ikke (om dette faktum)!»

187. ये (कुफ्फार) आपसे क़ियामत की निस्बत दर्याफ्त करते हैं कि उसके क़ाइम होने का वक़्त कब है? फरमा दें कि उसका इल्म तो सिर्फ मेरे रब के पास है, उसे अपने (मुक़र्ररा) वक़्त पर उस (अल्लाह) के सिवा कोई ज़ाहिर नहीं करेगा। वोह आस्मानों और ज़मीन (के रहने वालों) पर (शदाइदो मसाइब के ख़ौफ के बाइस) बोझल (लग रही) है। वोह तुम पर अचानक (हादिसाती तौर पर) आ जाएगी, ये लोग आपसे (इस तरह) सवाल करते हैं गोया आप उसकी खोज में लगे हुए हैं, फरमा दें कि उसका इल्म तो महज़ अल्लाह के पास है लेकिन अक्सर लोग (इस हक़ीक़त को) नहीं जानते।

১৮৭. এ সকল (কাফের) আপনার নিকট কিয়ামত সম্পর্কে জিজ্ঞেস করে, ‘এটি কখন সংঘটিত হবে?’ বলে দিন, ‘এর জ্ঞান তো কেবল আমার প্রতিপালকের নিকট। কেবল তিনিই (আল্লাহ্) যথাসময়ে তা প্রকাশ করবেন। এটি আকাশমন্ডলী ও পৃথিবীর (অধিবাসীদের) উপর (প্রতিকূলতা ও তীব্রতায়) ভয়ংকর ঘটনা (মনে) হবে। এটি তোমাদের উপর অকস্মাৎ (দৈবদুর্বিপাকের ন্যায়) আগমন করবে।’ এরা আপনার নিকট (এমনভাবে) প্রশ্ন করে, যেন আপনি এর অনুসন্ধানে লেগে আছেন! বলে দিন, ‘এর জ্ঞান তো কেবল আল্লাহ্‌র নিকট রয়েছে, কিন্তু অধিকাংশ লোক (এ প্রকৃত সত্য) জানে না’।

(al-A‘raf, 7 : 187)
Play Copy
قُلۡ لَّاۤ اَمۡلِکُ لِنَفۡسِیۡ نَفۡعًا وَّ لَا ضَرًّا اِلَّا مَا شَآءَ اللّٰہُ ؕ وَ لَوۡ کُنۡتُ اَعۡلَمُ الۡغَیۡبَ لَاسۡتَکۡثَرۡتُ مِنَ الۡخَیۡرِۚۖۛ وَ مَا مَسَّنِیَ السُّوۡٓءُ ۚۛ اِنۡ اَنَا اِلَّا نَذِیۡرٌ وَّ بَشِیۡرٌ لِّقَوۡمٍ یُّؤۡمِنُوۡنَ ﴿۱۸۸﴾٪

188. آپ (ان سے یہ بھی) فرما دیجئے کہ میں اپنی ذات کے لئے کسی نفع اور نقصان کا خود مالک نہیں ہوں مگر (یہ کہ) جس قدر اللہ نے چاہا، اور (اسی طرح بغیر عطاءِ الٰہی کے) اگر میں خود غیب کا علم رکھتا تو میں اَز خود بہت سی بھلائی (اور فتوحات) حاصل کرلیتا اور مجھے (کسی موقع پر) کوئی سختی (اور تکلیف بھی) نہ پہنچتی، میں تو (اپنے منصبِ رسالت کے باعث) فقط ڈر سنانے والا اور خوشخبری دینے والا ہوں ان لوگوں کو جو ایمان رکھتے ہیں٭o

٭ڈر اور خوشی کی خبریں بھی اُمورِ غیب میں سے ہیں جن پر اللہ تعالیٰ اپنے نبی صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کو مطلع فرماتا ہے کیونکہ مِن جانبِ اللہ ایسی اِطلاع علی الغیب کے بغیر نہ تو نبوت و رسالت متحقق ہوتی ہے اور نہ ہی یہ فریضہ ادا ہو سکتا ہے، اس لئے آپ صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی شان میں فرمایا گیا ہے: وَمَا ھُوَ عَلَی الغَیبِ بِضَنِین ٍ(التکویر، 81: 24) (اور یہ نیی (صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) غیب بتانے میں ہر گز بخیل نہیں)۔ اس قرآنی ارشاد کے مطابق غیب بتانے میں بخیل نہ ہونا تب ہی ممکن ہو سکتا ہے اگر باری تعالیٰ نے کمال فراوانی کے ساتھ حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کو علوم و اَخبارِ غیب پر مطلع فرمایا ہو، اگر سرے سے علمِ غیب عطا ہی نہ کیا گیا ہو تو حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کا غیب بتانا کیسا اور پھر اس پر بخیل نہ ہونے کا کیا مطلب؟ سو معلوم ہوا کہ حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کے مطلع علی الغیب ہونے کی قطعاً نفی نہیں بلکہ نفع و نقصان پر خود قادر و مالک اور بالذات عالم الغیب ہونے کی نفی ہے کیونکہ یہ شان صرف اللہ تعالیٰ کی ہے۔

188. Say: ‘I do not own any benefit for myself, nor any harm, except what Allah may wish. If I had known the Unseen (of my own accord), I would have acquired abundant benefit, and no trouble would have (ever) touched me. I am only a Warner and a Bearer of glad tidings to a people who believe.’

* The warnings and glad tidings also belong to the matters of the Unseen. Allah Almighty enlightens His Messenger (blessings and peace be upon him) on these matters. Without such information on the unseen, neither would the Prophethood be validated, nor could this duty be performed. So, in the glory of the Prophet (blessings and peace be upon him), it has been revealed: ‘And this Messenger is not ungenerous in informing about the unseen.’ (al-Takwir, 24:81). This Verse of the Holy Qur’an signifies that not being ungenerous in informing about the unseen is only possible if Allah has informed the Messenger (blessings and peace be upon him) of the knowledge and glad tidings of the unseen. On the contrary, if the knowledge of the unseen had not been imparted to the Messenger (blessings and peace be upon him) at all, informing about the unseen and not being ungenerous in this regard would have been meaningless. This denotes that the Messenger’s being knowledgeable of the unseen has not been negated. The negation refers only to self-acquisition of control over profit and loss and knowledge of the Unseen because that is attributable only to Allah Most High.

188. (Also) tell (them): ‘I do not have any control over profit and loss for myself, except (that much) which Allah wills. And (in the same way) if I had the knowledge of the Unseen on my own (without Allah’s bestowal), I would myself have managed abundant good fortune (and victories), and no hardship (and trouble on any occasion) would have touched me. (By virtue of my station as a Messenger) I am only a Warner and a Bearer of glad tidings for the believers.’*

* The warnings and glad tidings also belong to the matters of the Unseen. Allah Almighty enlightens His Messenger (blessings and peace be upon him) on these matters. Without such information on the unseen, neither would the Prophethood be validated, nor could this duty be performed. So, in the glory of the Prophet (blessings and peace be upon him), it has been revealed: ‘And this Messenger is not ungenerous in informing about the unseen.’ (al-Takwir, 24:81). This Verse of the Holy Qur’an signifies that not being ungenerous in informing about the unseen is only possible if Allah has informed the Messenger (blessings and peace be upon him) of the knowledge and glad tidings of the unseen. On the contrary, if the knowledge of the unseen had not been imparted to the Messenger (blessings and peace be upon him) at all, informing about the unseen and not being ungenerous in this regard would have been meaningless. This denotes that the Messenger’s being knowledgeable of the unseen has not been negated. The negation refers only to self-acquisition of control over profit and loss and knowledge of the Unseen because that is attributable only to Allah Most High.

188. Qul la amliku linafsee nafAAan wala darran illa ma shaa Allahu walaw kuntu aAAlamu alghayba laistakthartu mina alkhayri wama massaniya alssooo in ana illa natheerun wabasheerun liqawmin yuminoona

188. Si (også til dem): «Jeg er ikke herre over noen vinning eller noe tap for meg selv, unntatt i den grad Allah vil. Og hvis jeg (på samme måte) hadde hatt kunnskap om det usette (uten Allahs foræring til meg), ville jeg av meg selv ha oppnådd rikelig av det gode (og seirer), mens motgang (og lidelse) aldri hadde nådd meg (under noen som helst omstendighet). Men jeg er (i kraft av min rang som et sendebud) kun en advarer og bærer av det gledelige budskapet for det folk som er troende.*»

* Advarsler og gladmeldinger er fra det usette som Allah opplyser til Profeten ﷺ Sin. For uten opplysninger om det skjulte fra Allah kan ikke profetskapet være kjent (for den som blir utvalgt som profet), og ei heller kan vedkommende oppfylle plikten sin. Derfor ble det sagt om Hans Nåde ﷺ «Og denne Profeten ﷺ er ikke smålig når det gjelder å berette om det usette! (Koranen 81:24)» Ifølge denne erklæringen fra Koranen kan det å ikke være smålig når det gjelder å berette om det usette, være mulig kun når Allah har gitt rikelige opplysninger og underretninger om det usette til den sjenerøse Profeten ﷺ. Hvis Hans Hellighet ﷺ ikke er blitt tildelt kunnskapen om det usette, hvordan kan man da være beretter om det skjulte, og hva vil det da si å ikke være smålig når det gjelder å berette om det usette? Det vi lærer av dette verset (7:188), er at Hans Høyhet ﷺ ikke selv er viteren av kunnskapen om det usette (den kunnskapen har kommet fra en kilde og er så blitt en del av Profeten ﷺ og ikke selv er herre over sin vinning og sitt tap, for dette er det kun Allah som har i Sin makt.

आप (उनसे ये भी) फरमा दीजिए कि मैं अपनी ज़ात के लिए किसी नफे़ और नुक़्सान का खु़द मालिक नहीं हूं मगर (ये कि) जिस क़दर अल्लाह ने चाहा, और (उसी तरह बिग़ैर अ़ताए इलाही के) अगर मैं ख़ुद ग़ैब का इल्म रखता तो मैं अज़ ख़ुद बहुत सी भलाई (और फ़ुतूहात) हासिल कर लेता और मुझे (किसी मौक़े पर) कोई सख़्ती (और तक्लीफ भी) न पहुंचती, मैं तो (अपने मनसबे रिसालत के बाइस) फक़त डर सुनाने वाला और खु़शख़बरी देने वाला हूं उन लोगों को जो ईमान रखते हैं। *

* (डर और ख़ुशी की ख़बरें भी उमूरे ग़ैब में से हैं जिन पर अल्लाह तआला अपने नबी सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम को मुत्तला’ फरमाता है क्योंकि अल्लाह की जानिब से ऐसी इत्तिलाअ़ अ़लल ग़ैब के बिग़ैर न तो नुबुव्वतो रिसालत मु-त-हक़्क़िक़ होती है और न ही ये फरीज़ा अदा हो सकता है, इसलिए आप सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की शान में फरमाया गया है: वमा हु-व अ़-लल ग़ैबि बि-दनीन (अत्तक्वीर, 81:24) (और ये नबी सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम ग़ैब बताने में हर्गिज़ बख़ील नहीं) । इस क़ुरआनी इर्शाद के मुताबिक़ गै़ब बताने में बख़ील न होना तब ही मुम्किन हो सकता है अगर बारी तआला ने कमाले फरावानी के साथ हुज़ूर नबिय्ये अकरम सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम को उलूमो अख़बारे ग़ैब पर मुत्तला फरमाया हो अगर सिरे से इल्मे गैब अ़ता ही न किया गया हो तो हुज़ूर सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम का गै़ब बताना कैसा और फिर उस पर बख़ील न होने का क्या मतलब? सो मालूम हुवा कि हुजूर सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम के मुत्तला अ़लल ग़ैब होने की क़त्अ़न नफी नहीं बल्कि नफा-व-नुक़्सान पर खु़द क़ादिरो मालिक और बिज़्ज़ात आलिमुल ग़ैब होने की नफी है क्योंकि ये शान सिर्फ अल्लाह तआला की है।)

১৮৮. আপনি (তাদেরকে এও) বলে দিন, ‘আল্লাহ্ যতটুকু চান তা ব্যতীত আমার নিজের লাভ-ক্ষতির কোনো নিয়ন্ত্রণ আমার নেই। আর (এভাবে আল্লাহ্ কর্তৃক প্রদান ব্যতীত) যদি আমি নিজে গায়েবের জ্ঞান রাখতাম তবে আমি নিজ থেকে অনেক কল্যাণ (এবং বিজয়) লাভ করতাম। আর আমাকে (কোনো ক্ষেত্রেই) কোনো কঠিন অবস্থা (এবং কষ্টও) স্পর্শ করতো না। আমি তো (আমার রিসালাতের পদমর্যাদার কারণে) কেবল ঈমানদারদের জন্যে সতর্ককারী এবং সুসংবাদদাতা।’

* সতর্কতা ও সুসংবাদও গায়েবের বিষয়াদির মধ্যে গণ্য, যা আল্লাহ্ তা’আলা তাঁর রাসূল সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামকে অবগত করেন। কেননা আল্লাহ্‌র পক্ষ থেকে এমন গায়েবের বিষয়ে অবগত করা ব্যতীত, না নবুয়্যত ও রেসালাত প্রমাণিত হয় এবং না এ দায়িত্ব আদায় হতে পারে। এ জন্যে তাঁর (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামের) শানে ইরশাদ করা হয়েছে, “আর এ নবী (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লাম) অদৃশ্য অবগত করণে কখনো কৃপণ নন।” (তাকবীর, ২৪:৮১) কুরআনুল কারীমের এ বাণী অনুসারে, অদৃশ্য অবগত করার ক্ষেত্রে কৃপণ না হওয়া তখনই সম্ভব হতে পারে, যদি বারী তা’আলা পরিপূর্ণ প্রাচুর্যসহ হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামকে জ্ঞান দান করেন ও গায়েবের সংবাদসমূহ অবগত করেন। যদি আদৌ ইলমে গায়েব (অর্থাৎ অদৃশ্যের জ্ঞান) প্রদানই করা না হয়, তবে হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামের গায়েবের সংবাদ প্রদান করা কীরূপ এবং তাঁর কৃপণ না হওয়ার কী উদ্দেশ্য? সুতরাং জানা গেল যে, হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়ালিহী ওয়াসাল্লামের গায়েব অবগত হওয়া অবশ্যই অমূলক নয়। বরং লাভ-ক্ষতির উপর নিজ থেকে ক্ষমতাবান ও মালিক হওয়া এবং সত্তাগতভাবে ‘আলিমুল গাইব’ হওয়া অমূলক। কেননা এ অধিকার কেবল আল্লাহ্‌রই।

(al-A‘raf, 7 : 188)