Play Copy
وَ لَقَدۡ اٰتَیۡنَا مُوۡسَی الۡکِتٰبَ فَاخۡتُلِفَ فِیۡہِ ؕ وَ لَوۡ لَا کَلِمَۃٌ سَبَقَتۡ مِنۡ رَّبِّکَ لَقُضِیَ بَیۡنَہُمۡ ؕ وَ اِنَّہُمۡ لَفِیۡ شَکٍّ مِّنۡہُ مُرِیۡبٍ ﴿۱۱۰﴾

110. اور بیشک ہم نے موسٰی (علیہ السلام) کو کتاب دی پھر اس میں اختلاف کیا جانے لگا، اور اگر آپ کے رب کی طرف سے ایک بات پہلے صادر نہ ہو چکی ہوتی تو ان کے درمیان ضرور فیصلہ کر دیا گیا ہوتا، اور وہ یقینًا اس (قرآن) کے بارے میں اضطراب انگیز شک میں مبتلا ہیںo

110. And indeed, We gave Musa (Moses) the Book. Then differences arose concerning it. And had there not been a decree from your Lord that had gone forth before, the judgment between them would surely have been passed. And they are certainly caught in a disquieting doubt about it (the Qur’an).

110. Walaqad atayna moosa alkitaba faikhtulifa feehi walawla kalimatun sabaqat min rabbika laqudiya baynahum wainnahum lafee shakkin minhu mureebun

110. Og sannelig, Vi ga Moses skriften, men så viste de seg å bli uenige om den, og hvis det ikke hadde vært for et ord som på forhånd var avgjort av Herren din (at pinen ikke skal bli påskyndet), så ville saken visselig vært avgjort mellom dem, og de er i sannhet i en foruroligende tvil om den (Koranen).

110. और बेशक हमने मूसा (अ़लैहिस्सलाम) को किताब दी फिर उसमें इख़्तिलाफ किया जाने लगा, और अगर आपके रब की तरफ से एक बात पहले सादिर न हो चुकी होती तो उनके दर्मियान जरूर फैसला कर दिया गया होता, और वोह यक़ीनन उस (क़ुरआन) के बारे में इज़्तिराब अंगेज़ शक में मुब्तला हैं।

১১০. আর নিশ্চয়ই আমরা মূসা (আলাইহিস সালাম)-কে দিয়েছিলাম কিতাব। অতঃপর তাতে মতবিরোধ দেখা দিল। আর যদি আপনার প্রতিপালকের পক্ষ থেকে একটি বার্তা পূর্বে প্রকাশিত না হতো, তবে তাদের মাঝে অবশ্যই ফায়সালা করে দেয়া হতো। আর তারা অবশ্যই এ (কুরআনের) ব্যাপারে বিভ্রান্তিকর সন্দেহে পতিত রয়েছে।

(هُوْد، 11 : 110)