Play Copy
وَ مَا تَفَرَّقَ الَّذِیۡنَ اُوۡتُوا الۡکِتٰبَ اِلَّا مِنۡۢ بَعۡدِ مَا جَآءَتۡہُمُ الۡبَیِّنَۃُ ؕ﴿۴﴾

4. (ان) اہل کتاب میں (نبی آخر الزماں صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی نبوت و رسالت پر ایمان لانے اور آپ کی شانِ اقدس کو پہچاننے کے بارے میں پہلے) کوئی پھوٹ نہ پڑی تھی مگر اس کے بعد کہ جب (بعثتِ محمدی صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی) روشن دلیل ان کے پاس آگئی (تو وہ باہم بٹ گئے کوئی ان پر ایمان لے آیا اور کوئی حسد کے باعث منکر و کافر ہوگیا)o

4. These People of the Book did not dissent amongst themselves (with regard to believing in the Prophethood and Messengership of the Last Messenger and recognizing his holy status), until after the clear proof (of the Prophethood of Muhammad [blessings and peace be upon him]) had come to them. (Then, they broke up: some of them accepted belief in him whilst others became deniers and disbelievers out of jealousy,)

4. Wama tafarraqa allatheena ootoo alkitaba illa min baAAdi ma jaathumu albayyinatu

4. Og de som ble gitt skriften, var ikke uenige (om å anta troen på den siste Profetens ﷺ profetskap og å gjenkjenne hans hellige verdighet), men kun etter at det innlysende beviset (på Profeten Mohammads ﷺ komme) var kommet til dem, (da ble de splittet, noen valgte å anta troen på ham, mens andre valgte å bli fornektere og vantro av sjalusi).

4. (उन) अहले किताब में (नबिय्ये आखिरुज़्ज़मां सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की नुबुव्वतो रिसालत पर ईमान लाने और आपकी शाने अ़क़्दस को पहचानने के बारे में पहले) कोई फूट न पड़ी थी, मगर इसके बाद जब (बिअ़सते मुहम्मदी सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की) रौशन दलील उनके पास आ गई (तो वोह बाहम बट गए कोई उन पर ईमान ले आया और कोई हसद के बाइस मुन्किरो काफिर हो गया) ।

৪. এসব আহলে কিতাব সম্প্রদায় (সর্বশেষ যুগের নবী সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহি ওয়া সাল্লামের নবুয়্যত ও রিসালাতের উপর ঈমান আনয়ন এবং তাঁর পবিত্রতম শান উপলব্ধির বিষয়ে পূর্বে বিভক্ত ছিল না। তারা) তো বিভক্ত হলো (মুহাম্মদ সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহি ওয়া সাল্লামের আবির্ভাব এবং) তাদের নিকট সুস্পষ্ট দলিল আসার পর। (কতিপয় তাঁর উপর ঈমান আনলো এবং কতিপয় হিংসার কারণে অস্বীকার করলো ও কাফের হয়ে গেল)।

(الْبَـيِّـنَة، 98 : 4)