Play Copy
وَ مَاۤ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ قَبۡلِکَ مِنۡ رَّسُوۡلٍ وَّ لَا نَبِیٍّ اِلَّاۤ اِذَا تَمَنّٰۤی اَلۡقَی الشَّیۡطٰنُ فِیۡۤ اُمۡنِیَّتِہٖ ۚ فَیَنۡسَخُ اللّٰہُ مَا یُلۡقِی الشَّیۡطٰنُ ثُمَّ یُحۡکِمُ اللّٰہُ اٰیٰتِہٖ ؕ وَ اللّٰہُ عَلِیۡمٌ حَکِیۡمٌ ﴿ۙ۵۲﴾

52. اور ہم نے آپ سے پہلے کوئی رسول نہیں بھیجا اور نہ کوئی نبی مگر (سب کے ساتھ یہ واقعہ گزرا کہ) جب اس (رسول یا نبی) نے (لوگوں پر کلامِ الٰہی) پڑھا (تو) شیطان نے (لوگوں کے ذہنوں میں) اس (نبی کے) پڑھے ہوئے (یعنی تلاوت شدہ) کلام میں (اپنی طرف سے باطل شبہات اور فاسد خیالات کو) ملا دیا، سو شیطان جو (وسوسے سننے والوں کے ذہنوں میں) ڈالتا ہے اللہ انہیں زائل فرما دیتا ہے پھر اللہ اپنی آیتوں کو (اہلِ ایمان کے دلوں میں) نہایت مضبوط کر دیتا ہے، اور اللہ خوب جاننے والا بڑی حکمت والا ہےo

52. And We did not send any Messenger and Prophet before you, but (it happened to them all) that when he (the Prophet or the Messenger) would recite (to the people the Revelations of Allah), Satan mixed up in their minds false doubts, and absurd ideas of his own with the Verses recited (by that Prophet). Then Allah removes those doubts from the minds of the people which Satan puts (into the minds of the listeners). And then Allah firmly establishes His Verses (in the hearts of the believers). And Allah is All-Knowing, All-Wise.

52. Wama arsalna min qablika min rasoolin wala nabiyyin illa itha tamanna alqa alshshaytanu fee omniyyatihi fayansakhu Allahu ma yulqee alshshaytanu thumma yuhkimu Allahu ayatihi waAllahu AAaleemun hakeemun

52. Og Vi har ikke sendt et eneste sendebud og ei heller en eneste profet før deg uten at (alle opplevde dette skje): Når han (sendebudet eller profeten) resiterte (Allahs ord), så innga Satan (falsk tvil og ugudelige tanker i menneskenes sinn) om det ord som ble resitert (av sendebudet eller profeten). Allah gjør det (de djevelske fristelsene som) Satan inngir (i lytternes tanker), sviktende. Deretter gjør Allah Sine vers grunnfestet (i de troendes hjerte), og Allah er allvitende, mest vis.

52. और हमने आपसे पहले कोई रसूल नहीं भेजा और न कोई नबी मगर (सब के साथ ये वाक़िआ गुज़रा कि) जब उस (रसूल या नबी) ने (लोगों पर कलामे इलाही) पढ़ा (तो) शैतान ने (लोगों के ज़ेहनों में) उस (नबी के) पढ़े हुए (यानी तिलावत शुदा) कलाम में (अपनी तरफ से बातिल शुब्हात और फासिद ख़यालात को) मिला दिया, सो शैतान जो (वस्वसे सुनने वालों के ज़ेहनों में) डालता है अल्लाह उन्हें ज़ाइल फरमा देता है फिर अल्लाह अपनी आयतों को (अह्‌ले ईमान के दिलों में) निहायत मज़बूत कर देता है, और अल्लाह ख़ूब जानने वाला बड़ी हिक्मत वाला है।

৫২. আর আমরা আপনার পূর্বে যতো রাসূল ও নবীই পাঠিয়েছি, (সকলের সাথে এমন ঘটেছে যে,) যখন তিনি (রাসূল বা নবী মানুষের কাছে আল্লাহ্‌র কালাম) পাঠ করতেন, (তখন) শয়তান (মানুষের স্মৃতিতে নবীর) এ তেলাওয়াতকৃত কালামে (নিজের পক্ষ থেকে মিথ্যা সন্দেহ ও ভ্রান্ত ধারণা) মিশিয়ে দিতো। অতঃপর শয়তান যা (শ্রবণকারীর স্মৃতিতে) সঞ্চার করে, আল্লাহ্ তা দূরীভুত করে দেন। অতঃপর আল্লাহ্ তাঁর আয়াতসমূহকে (ঈমানদারদের অন্তরে) সুদৃঢ় করে দেন। আর আল্লাহ্ সম্যক অবগত, বড়ই প্রজ্ঞাবান।

(الْحَجّ، 22 : 52)