Surah al-Kahf with Urdu Translation

Irfan-ul-Quran
  • 15, 16پارہ نمبر
  • 110آيات
  • 12رکوع
  • 69ترتيب نزولي
  • 18ترتيب تلاوت
  • مکیسورہ
or

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

فَانۡطَلَقَا ٝ حَتّٰۤی اِذَا رَکِبَا فِی السَّفِیۡنَۃِ خَرَقَہَا ؕ قَالَ اَخَرَقۡتَہَا لِتُغۡرِقَ اَہۡلَہَا ۚ لَقَدۡ جِئۡتَ شَیۡئًا اِمۡرًا ﴿۷۱﴾

71. پس دونوں چل دیئے یہاں تک کہ جب دونوں کشتی میں سوار ہوئے (تو خضر علیہ السلام نے) اس (کشتی) میں شگاف کر دیا، موسٰی (علیہ السلام) نے کہا: کیا آپ نے اسے اس لئے (شگاف کر کے) پھاڑ ڈالا ہے کہ آپ کشتی والوں کو غرق کردیں، بیشک آپ نے بڑی عجیب بات کیo

71. So they went on till they boarded the boat, (and) he (al-Khidr) made a hole in it. He (Moses) said: ‘Did you make a hole in it to drown its people? Surely, you have done a grievous thing.’

71. So both of them set out till, when they embarked on a boat, (Khidr) bored a hole in it. Musa (Moses) said: ‘Have you bored (a hole in) it to drown the people aboard? Surely, you have done something strange.’

71. Faintalaqa hatta itha rakiba fee alssafeenati kharaqaha qala akharaqtaha litughriqa ahlaha laqad jita shayan imran

71. Begge begynte å gå, helt til de satte seg om bord i en båt. Han (Khidr) laget hull i den. Moses sa: «Har du laget hull i den for å drukne dem om bord? Sannelig, du har gjort en underlig ting!»

71. पस दोनों चल दिए यहां तक कि जब दोनों कश्ती में सवार हुए (तो ख़िज़्र अ़लैहिस्सलाम ने) उस (कश्ती) में शिगाफ कर दिया, मूसा (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: क्या आपने उसे इसलिए (शिगाफ करके) फाड़ डाला है कि आप कश्ती वालों को ग़र्क़ कर दें, बेशक आपने बड़ी अ़जीब बात की।

৭১. অতঃপর উভয়ে চলতে লাগলেন, অবশেষে যখন উভয়ে নৌকায় আরোহণ করলেন, তখন তিনি (খিযির আলাইহিস সালাম) এতে (এ নৌকায়) ছিদ্র করে দিলেন। মুসা (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘আপনি কি একে এ জন্যে ছিদ্র করে দিয়েছেন যে, আপনি নৌকার আরোহীদের ডুবিয়ে দে বেন? নিশ্চয়ই আপনি বড়ই অদ্ভুত কাজ করলেন’।

(الْكَهْف، 18 : 71)
قَالَ لَا تُؤَاخِذۡنِیۡ بِمَا نَسِیۡتُ وَ لَا تُرۡہِقۡنِیۡ مِنۡ اَمۡرِیۡ عُسۡرًا ﴿۷۳﴾

73. موسٰی (علیہ السلام) نے کہا: آپ میری بھول پر میری گرفت نہ کریں اور میرے (اس) معاملہ میں مجھے زیادہ مشکل میں نہ ڈالیںo

73. He (Moses) said: ‘Do not take me to task that I forgot, nor make me suffer much hardship on account of what I have done.’

73. Musa (Moses) said: ‘Call me not to account for my omission, and put me not in any more difficulty in (this) affair of mine.’

73. Qala la tuakhithnee bima naseetu wala turhiqnee min amree AAusran

73. Moses sa: «Ta meg ikke fatt for at jeg forglemte meg, og sett meg ikke i for stor vanske når det gjelder saken min.»

73. मूसा (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: आप मेरी भूल पर मेरी गिरफ्त न करें और मेरे (इस) मुआमले में मुझे ज़ियादा मुश्किल में न डालें।

৭৩. মূসা (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘আপনি আমার ভুলের জন্যে আমাকে পাকড়াও করবেন না এবং (এ) বিষয়ে আমাকে কঠিন সমস্যায় ফেলবেন না’।

(الْكَهْف، 18 : 73)
فَانۡطَلَقَا ٝ حَتّٰۤی اِذَا لَقِیَا غُلٰمًا فَقَتَلَہٗ ۙ قَالَ اَقَتَلۡتَ نَفۡسًا زَکِیَّۃًۢ بِغَیۡرِ نَفۡسٍ ؕ لَقَدۡ جِئۡتَ شَیۡئًا نُّکۡرًا ﴿۷۴﴾

74. پھر وہ دونوں چل دیئے یہاں تک کہ دونوں ایک لڑکے سے ملے تو (خضر علیہ السلام نے) اسے قتل کر ڈالا، موسٰی (علیہ السلام) نے کہا: کیا آپ نے بے گناہ جان کو بغیر کسی جان (کے بدلہ) کے قتل کر دیا ہے، بیشک آپ نے بڑا ہی سخت کام کیا ہےo

74. So they travelled on until they came across a young boy. He (al-Khidr) killed him. He (Moses) said: ‘Did you kill an innocent soul who had slain no other soul? Indeed, you have done a terrible thing!’

74. Then both of them proceeded till they met a boy. (Khidr) killed him. Musa (Moses) said: ‘Have you killed a harmless soul without any (retribution due) for anyone killed? Indeed, you have done a horrible thing!’

74. Faintalaqa hatta itha laqiya ghulaman faqatalahu qala aqatalta nafsan zakiyyatan bighayri nafsin laqad jita shayan nukran

74. Så gikk begge videre, helt til de møtte en gutt. Han (Khidr) drepte ham. Moses sa: «Drepte du et uskyldig liv uten noe liv (blodhevn)? Sannelig, du har gjort en grusom ting!»

74. फिर वोह दोनों चल दिए यहां तक कि दोनों एक लड़के से मिले तो (ख़िज़्र अ़लैहिस्सलाम ने) उसे क़त्ल कर डाला मूसा (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: क्या आपने बेगुनाह जान को बग़ैर किसी जान (के बदले) के क़त्ल कर दिया है, बेशक आपने बड़ा ही सख़्त काम किया है।

৭৪. অতঃপর তারা দু’জন চলতে লাগলেন, অবশেষে এক বালকের সাক্ষাত পেলেন, তখন (খিযির আলাইহিস সালাম) তাকে হত্যা করে ফেললেন। মূসা (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘আপনি নিরপরাধ এক প্রাণ কোনো প্রাণের (প্রতিশোধের) বিনিময় ছাড়াই হত্যা করে ফেললেন? আপনি তো খুবই ভয়ানক কাজ করলেন!’

(الْكَهْف، 18 : 74)
قَالَ اِنۡ سَاَلۡتُکَ عَنۡ شَیۡءٍۭ بَعۡدَہَا فَلَا تُصٰحِبۡنِیۡ ۚ قَدۡ بَلَغۡتَ مِنۡ لَّدُنِّیۡ عُذۡرًا ﴿۷۶﴾

76. موسٰی (علیہ السلام) نے کہا: اگر میں اس کے بعد آپ سے کسی چیز کی نسبت سوال کروں تو آپ مجھے اپنے ساتھ نہ رکھیئے گا، بیشک میری طرف سے آپ حدِ عذر کو پہنچ گئے ہیںo

76. He (Moses) said: ‘If I question you about anything after this, do not keep me in your company. You have already received sufficient excuse on my part.’

76. Musa (Moses) said: ‘If I ask you about anything after this, then do not keep me with you. Indeed, in my opinion, you have reached the limit to excuse.’

76. Qala in saaltuka AAan shayin baAAdaha fala tusahibnee qad balaghta min ladunnee AAuthran

76. Moses sa: «Hvis jeg spør deg om noe etter dette, så ha ikke meg som ditt følge mer. Sannelig, du fortjener en unnskyldning fra meg.»

76. मूसा (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: अगर मैं इसके बाद आपसे किसी चीज़ की निस्बत सवाल करूं तो आप मुझे अपने साथ न रखिएगा, बेशक मेरी तरफ से आप हद्दे उज्र को पहुंच गए है।

৭৬. মূসা (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘এরপর যদি আমি আপনাকে কোনো বিষয়ে প্রশ্ন করি তবে আপনি আমাকে সাথে রাখবেন না। নিশ্চয়ই আমার দিক থেকে আপনি অযুহাতের সীমানায় পৌঁছে গেছেন।’

(الْكَهْف، 18 : 76)
فَانۡطَلَقَا ٝ حَتّٰۤی اِذَاۤ اَتَیَاۤ اَہۡلَ قَرۡیَۃِۣ اسۡتَطۡعَمَاۤ اَہۡلَہَا فَاَبَوۡا اَنۡ یُّضَیِّفُوۡہُمَا فَوَجَدَا فِیۡہَا جِدَارًا یُّرِیۡدُ اَنۡ یَّنۡقَضَّ فَاَقَامَہٗ ؕ قَالَ لَوۡ شِئۡتَ لَتَّخَذۡتَ عَلَیۡہِ اَجۡرًا ﴿۷۷﴾

77. پھر دونوں چل پڑے یہاں تک کہ جب دونوں ایک بستی والوں کے پاس آپہنچے، دونوں نے وہاں کے باشندوں سے کھانا طلب کیا تو انہوں نے ان دونوں کی میزبانی کرنے سے انکار کر دیا، پھر دونوں نے وہاں ایک دیوار پائی جو گرا چاہتی تھی تو (خضر علیہ السلام نے) اسے سیدھا کر دیا، موسٰی (علیہ السلام) نے کہا: اگر آپ چاہتے تو اس (تعمیر) پر مزدوری لے لیتےo

77. So they moved on until they came to the people of a town. They asked its people for food, but they refused to show them any hospitality. There, they found a wall which was about to collapse. So he (al-Khidr) erected it. He (Moses) said: ‘Had you wished, you could have taken a wage for it.’

77. Then both set off, until they reached the people of a town; both asked its residents for food but they refused to entertain them. Then they found there a wall, which was about to fall. (Khidr) erected it. Musa (Moses) said: ‘If you desired, you could take wages for this (construction work).’

77. Faintalaqa hatta itha ataya ahla qaryatin istatAAama ahlaha faabaw an yudayyifoohuma fawajada feeha jidaran yureedu an yanqadda faaqamahu qala law shita laittakhathta AAalayhi ajran

77. Så fortsatte begge å gå videre, helt til de nådde en bys beboere. Begge spurte om mat fra dens beboere, men de nektet å beverte dem. Etter det kom de over en mur der, som var falleferdig. Han (Khidr) rettet den. Moses sa: «Hvis du ville, kunne du ha tatt lønn for dette (arbeidet).»

77. फिर दोनों चल पड़े यहां तक कि जब दोनों एक बस्ती वालों के पास आ पहुंचे, दोनों ने वहां के बाशिन्दों से खाना तलब किया तो उन्होंने उन दोनों की मेज़बानी करने से इन्कार कर दिया, फिर दोनों ने वहां एक दीवार पाई जो गिरा चाहती थी तो (ख़िज़्र अ़लैहिस्सलाम ने) उसे सीधा कर दिया, मूसा (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: अगर आप चाहते तो उस (तामीर) पर मज़दूरी ले लेते।

৭৭. অতঃপর উভয়ে চলতে লাগলেন যতক্ষণ না তাঁরা এক জনপদের অধিবাসীদের নিকট পৌঁছলেন। তাঁরা সেখানকার বাসিন্দাদের নিকট খাবার চাইলেন, কিন্তু তাঁরা তাদের আতিথেয়তা করতে অস্বীকার করলো। অতঃপর উভয়ে সেখানে পতনোন্মুখ এক দেয়াল পেলেন, তখন (খিযির আলাইহিস সালাম) এটি সোজা করে দিলেন। (মূসা আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘আপনি চাইলে এ (নির্মাণ) কাজের পারিশ্রমিক নিতে পারতেন’।

(الْكَهْف، 18 : 77)
قَالَ ہٰذَا فِرَاقُ بَیۡنِیۡ وَ بَیۡنِکَ ۚ سَاُنَبِّئُکَ بِتَاۡوِیۡلِ مَا لَمۡ تَسۡتَطِعۡ عَّلَیۡہِ صَبۡرًا ﴿۷۸﴾

78. (خضرعلیہ السلام نے) کہا: یہ میرے اور آپ کے درمیان جدائی (کا وقت) ہے، اب میں آپ کو ان باتوں کی حقیقت سے آگاہ کئے دیتا ہوں جن پر آپ صبر نہیں کر سکےo

78. He (al-Khidr) said: ‘This is the parting between you and me. Now, I shall inform you about the interpretation of what you could not bear patiently.

78. (Khidr) said: ‘This is the parting (time) between me and you. Now I shall impart to you the truth of the matters about which you have not been able to keep patience.

78. Qala hatha firaqu baynee wabaynika saonabbioka bitaweeli ma lam tastatiAA AAalayhi sabran

78. Han (Khidr) sa: «Dette er avskjeden (avskjedens stund) mellom meg og deg! Nå skal jeg underrette deg om sannheten om det du ikke klarte å være tålmodig om.

78. (ख़िज़्र अ़लैहिस्सलाम ने) कहा: ये मेरे और आपके दर्मियान जुदाई (का वक़्त) है, अब मैं आपको उन बातों की हक़ीक़त से आगाह किए देता हूं जिन पर आप सब्र नहीं कर सके।

৭৮. (খিযির আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘এ হলো আমার এবং আপনার মাঝে সম্পর্কচ্ছেদ (-এর সময়)। এখন আমি আপনাকে সেসব বিষয়াদির প্রকৃত তাৎপর্য অবগত করবো, যার উপর আপনি ধৈর্য ধারণ করতে পারেননি।

(الْكَهْف، 18 : 78)
اَمَّا السَّفِیۡنَۃُ فَکَانَتۡ لِمَسٰکِیۡنَ یَعۡمَلُوۡنَ فِی الۡبَحۡرِ فَاَرَدۡتُّ اَنۡ اَعِیۡبَہَا وَ کَانَ وَرَآءَہُمۡ مَّلِکٌ یَّاۡخُذُ کُلَّ سَفِیۡنَۃٍ غَصۡبًا ﴿۷۹﴾

79. وہ جو کشتی تھی سو وہ چند غریب لوگوں کی تھی وہ دریا میں محنت مزدوری کیا کرتے تھے پس میں نے ارادہ کیا کہ اسے عیب دار کر دوں اور (اس کی وجہ یہ تھی کہ) ان کے آگے ایک (جابر) بادشاہ (کھڑا) تھا جو ہر (بے عیب) کشتی کو زبردستی (مالکوں سے بلامعاوضہ) چھین رہا تھاo

79. As for the boat, it belonged to some poor people working at sea. I wanted to make it defective, for ahead of them was a king, coming to seize every (serviceable) boat by force.

79. As for the boat, that belonged to some poor people who used to toil for wages on the river. So I decided to make it defective (because) a (cruel) king was (standing) ahead of them, snatching every (undamaged) boat by force (from the owners without any compensation).

79. Amma alssafeenatu fakanat limasakeena yaAAmaloona fee albahri faaradtu an aAAeebaha wakana waraahum malikun yakhuthu kulla safeenatin ghasban

79. Når det gjelder båten, tilhørte den noen fattige som pleide å arbeide på havet. Jeg bestemte meg for å gjøre den mangelfull, og (grunnen til) det var (at det stod) en (tyrannisk) konge foran dem, som tok alle (uskadete) båter med tvang (fra eierne uten å betale).

79. वोह जो कश्ती थी सो वोह चन्द ग़रीब लोगों की थी वोह दरिया में मेहनत मज़दूरी किया करते थे पस मैंने इरादा किया कि उसे ऐबदार कर दूं और (उस की वजह ये थी कि) उनके आगे एक (जाबिर) बादशाह (खड़ा) था जो हर (बे ऐब) कश्ती को ज़बर्दस्ती (मालिकों से बिला मुआवज़ा) छीन रहा था।

৭৯. ঐ যে নৌকাটি ছিল, সেটি ছিল কতিপয় গরীব লোকের, তারা সমুদ্রে মেহনত-মজুরী করতো। অতঃপর আমি এটি ত্রুটিপূর্ণ করে দিতে ইচ্ছে করলাম এবং (এর কারণ,) তাদের সামনে এক (নিষ্ঠুর) বাদশাহ (দন্ডায়মান) ছিল, যে সকল (ত্রুটিমুক্ত) নৌকা জোরপূর্বক (মালিকদের নিকট থেকে বিনিময় ছাড়াই) ছিনিয়ে নিত।

(الْكَهْف، 18 : 79)
وَ اَمَّا الۡغُلٰمُ فَکَانَ اَبَوٰہُ مُؤۡمِنَیۡنِ فَخَشِیۡنَاۤ اَنۡ یُّرۡہِقَہُمَا طُغۡیَانًا وَّ کُفۡرًا ﴿ۚ۸۰﴾

80. اور وہ جو لڑکا تھا تو اس کے ماں باپ صاحبِ ایمان تھے پس ہمیں اندیشہ ہوا کہ یہ (اگر زندہ رہا تو کافر بنے گا اور) ان دونوں کو (بڑا ہو کر) سرکشی اور کفر میں مبتلا کر دے گاo

80. As for the young boy, his parents were believers, and we feared he would trouble them with rebellion and disbelief.

80. And as for the boy, his parents were blessed with faith. So we feared that (if he lived on, he would become a disbeliever, and on attaining to maturity) he would afflict both of them with disobedience and disbelief.

80. Waamma alghulamu fakana abawahu muminayni fakhasheena an yurhiqahuma tughyanan wakufran

80. Og når det gjelder den gutten, var foreldrene hans troende, og vi fryktet (at hvis han fikk leve videre, ville han bli vantro, og når han vokste opp), kom han til å påføre dem oppsetsighet og vantro.

80. और वोह जो लड़का था तो उसके मां बाप साहिबे ईमान थे पस हमें अन्देशा हुआ कि ये (अगर ज़िन्दा रहा तो काफिर बनेगा और) उन दोनों को (बड़ा होकर) सर्कशी और कुफ्र में मुब्तला कर देगा।

৮০. আর যে বালকটি ছিল, তার পিতা-মাতা ছিল ঈমানদার, অতঃপর আমার আশঙ্কা হলো যে, সে (যদি জীবিত থাকে তবে কাফের হবে এবং বড় হয়ে) তাদের উভয়কে সীমালঙ্ঘন ও কুফরীতে পর্যুদস্ত করবে।

(الْكَهْف، 18 : 80)
فَاَرَدۡنَاۤ اَنۡ یُّبۡدِلَہُمَا رَبُّہُمَا خَیۡرًا مِّنۡہُ زَکٰوۃً وَّ اَقۡرَبَ رُحۡمًا ﴿۸۱﴾

81. پس ہم نے ارادہ کیا کہ ان کا رب انہیں (ایسا) بدل عطا فرمائے جو پاکیزگی میں (بھی) اس (لڑکے) سے بہتر ہو اور شفقت و رحم دلی میں (بھی والدین سے) قریب تر ہوo

81. So we desired that their Lord would give them in exchange one better than him in purity and closer in mercy.

81. So we intended that their Lord might bless them with (such) a substitute as would be better than this (boy) in purity and nearer (to his parents as well) in clemency and kindness.

81. Faaradna an yubdilahuma rabbuhuma khayran minhu zakatan waaqraba ruhman

81. Og vi ønsket at Herren deres ville gi dem (en slik) godtgjørelse som ville være bedre enn denne (gutten) i renhet og mer godhjertet (mot foreldrene).

81. पस हमने इरादा किया कि उनका रब उन्हें (ऐसा) बदल अ़ता फरमाए जो पाकीज़गी में (भी) उस (लड़के) से बेहतर हो और शफ्क़तो रहमदिली में (भी वालिदैन से) क़रीबतर हो।

৮১. অতঃপর আমরা ইচ্ছা করলাম যে, তাদের প্রতিপালক তাদেরকে (এমন) বিনিময় দেবেন, যা পবিত্রতায়ও তার চেয়ে উত্তম এবং অনুগ্রহ ও মমত্বেও (পিতা-মাতার) ঘনিষ্ঠতর হবে।

(الْكَهْف، 18 : 81)
وَ اَمَّا الۡجِدَارُ فَکَانَ لِغُلٰمَیۡنِ یَتِیۡمَیۡنِ فِی الۡمَدِیۡنَۃِ وَ کَانَ تَحۡتَہٗ کَنۡزٌ لَّہُمَا وَ کَانَ اَبُوۡہُمَا صَالِحًا ۚ فَاَرَادَ رَبُّکَ اَنۡ یَّبۡلُغَاۤ اَشُدَّہُمَا وَ یَسۡتَخۡرِجَا کَنۡزَہُمَا ٭ۖ رَحۡمَۃً مِّنۡ رَّبِّکَ ۚ وَ مَا فَعَلۡتُہٗ عَنۡ اَمۡرِیۡ ؕ ذٰلِکَ تَاۡوِیۡلُ مَا لَمۡ تَسۡطِعۡ عَّلَیۡہِ صَبۡرًا ﴿ؕ٪۸۲﴾

82. اور وہ جو دیوار تھی تو وہ شہر میں (رہنے والے) دو یتیم بچوں کی تھی اور اس کے نیچے ان دونوں کے لئے ایک خزانہ (مدفون) تھا اور ان کا باپ صالح (شخص) تھا، سو آپ کے رب نے ارادہ کیا کہ وہ دونوں اپنی جوانی کو پہنچ جائیں اور آپ کے رب کی رحمت سے وہ اپنا خزانہ (خود ہی) نکالیں، اور میں نے (جو کچھ بھی کیا) وہ اَز خود نہیں کیا، یہ ان (واقعات) کی حقیقت ہے جن پر آپ صبر نہ کر سکےo

82. As for the wall, it belonged to two orphan boys in the town. And under it, there was a treasure belonging to them. And their father was a righteous man. So your Lord desired that they should reach their maturity and take out their treasure (themselves). (This was) your Lord’s kindness. And I did not do it of my own accord. This is the interpretation of what you could not bear patiently.’

82. And as for the wall, that belonged to two orphan boys (residing) in the town. And a treasure was (buried) beneath it for both of them. And their father was (a) pious (man). So your Lord willed that both of them should reach their age of maturity, and dig out their treasure (themselves) by mercy from your Lord. And I did not do (whatever I did) of my own accord. This is the truth (of the matters) about which you could not hold yourself.’

82. Waamma aljidaru fakana lighulamayni yateemayni fee almadeenati wakana tahtahu kanzun lahuma wakana aboohuma salihan faarada rabbuka an yablugha ashuddahuma wayastakhrija kanzahuma rahmatan min rabbika wama faAAaltuhu AAan amree thalika taweelu ma lam tastiAA AAalayhi sabran

82. Og hva muren angår, så tilhørte den to foreldreløse gutter (bosatt) i byen, og en skatt var (begravd) under den for dem begge. Og faren deres var (en) rettskaffen (mann). Og Herren din ville at begge to skulle nå sin manndoms fulle kraft og grave ut skatten sin selv ved din Herres nåde. Og (hva jeg enn gjorde), det gjorde jeg ikke av meg selv. Dette er sannheten om de hendelsene som du ikke klarte å bære med tålmod.»

82. और वोह जो दीवार थी तो वोह शहर में (रहने वाले) दो यतीम बच्चों की थी और उसके नीचे उन दोनों के लिए एक ख़ज़ाना (मदफून) था और उनका बाप सालेह (शख़्स) था, सो आपके रब ने इरादा किया कि वोह दोनों अपनी जवानी को पहुंच जाएं और आपके रब की रहमत से वोह अपना ख़ज़ाना (खु़द ही) निकालें, और मैंने (जो कुछ भी किया) वोह अज़ खु़द नहीं किया, ये उन (वाक़िआत) की हक़ीक़त है जिन पर आप सब्र न कर सके।

৮২. আর যে দেয়ালটি ছিল, তা ছিল শহরে (অবস্থিত) দুই এতিম বালকের এবং এর নিচে উভয়ের জন্যে (প্রোথিত) ছিল এক গুপ্তভান্ডার। আর তাদের পিতা ছিল সৎকর্মশীল (ব্যক্তি)। সুতরাং আপনার প্রতিপালক ইচ্ছা করলেন যে, উভয়ে যৌবনে পদার্পন করবে এবং আপনার প্রতিপালকের অনুগ্রহে তারা (নিজেরাই) নিজেদের গুপ্তভান্ডার বের করবে। আর আমি (যা কিছুই করেছি) এসব কিছু নিজ থেকে করিনি। এটাই (সেসব ঘটনার) প্রকৃত রহস্য, যার উপর আপনি ধৈর্য ধারণ করতে পারেননি।’

(الْكَهْف، 18 : 82)