Play Copy
اِذۡ تَلَقَّوۡنَہٗ بِاَلۡسِنَتِکُمۡ وَ تَقُوۡلُوۡنَ بِاَفۡوَاہِکُمۡ مَّا لَیۡسَ لَکُمۡ بِہٖ عِلۡمٌ وَّ تَحۡسَبُوۡنَہٗ ہَیِّنًا ٭ۖ وَّ ہُوَ عِنۡدَ اللّٰہِ عَظِیۡمٌ ﴿۱۵﴾

15. جب تم اس (بات) کو (ایک دوسرے سے سن کر) اپنی زبانوں پر لاتے رہے اور اپنے منہ سے وہ کچھ کہتے رہے جس کا (خود) تمہیں کوئی علم ہی نہ تھا اور اس (چرچے) کو معمولی بات خیال کر رہے تھے، حالانکہ وہ اللہ کے حضور بہت بڑی (جسارت ہو رہی) تھیo

15. When (hearing this matter from one another) you brought it on your tongues, and uttered with your mouths something about which you (yourselves) had no knowledge, and you took (the propagation of) this matter as inconsiderable, whereas in the presence of Allah it was a grave (offence underway).

15. Ith talaqqawnahu bialsinatikum wataqooloona biafwahikum ma laysa lakum bihi AAilmun watahsaboonahu hayyinan wahuwa AAinda Allahi AAatheemun

15. Når dere (hørte dette ryktet fra hverandre), lot dere det komme på tungene deres og sa med munnene deres det dere selv ikke hadde noen kunnskap om, og dere anså den (ryktespredningen) som en ubetydelig sak, enda det i Allahs øyne var (en) svært stor (forbrytelse som var blitt begått)!

15. जब तुम इस (बात) को (एक दूसरे से सुन कर) अपनी जबानों पर लाते रहे और अपने मुंह से वोह कुछ कहते रहे जिसका (ख़ुद) तुम्हें कोई इल्म ही न था और उस (चर्चे) को मामूली बात ख़याल कर रहे थे, हालांकि वोह अल्लाह के हुज़ूर बड़ी (जसारत हो रही) थी।

১৫. যখন তোমরা এ বিষয়টি (একে অপরের কাছ থেকে শুনে) নিজেদের রসনায় নিয়ে নিয়েছিলে এবং তোমাদের মুখে এমন কিছু বলেছিলে যার কোনো জ্ঞানই তোমাদের ছিল না এবং একে (এ চর্চাকে) সাধারণ বিষয় মনে করেছিলে; অথচ এটি ছিল আল্লাহ্‌র নিকট অত্যন্ত গুরুতর (ধৃষ্টতা)।

(النُّوْر، 24 : 15)