Play Copy
لَقَدۡ تَّابَ اللّٰہُ عَلَی النَّبِیِّ وَ الۡمُہٰجِرِیۡنَ وَ الۡاَنۡصَارِ الَّذِیۡنَ اتَّبَعُوۡہُ فِیۡ سَاعَۃِ الۡعُسۡرَۃِ مِنۡۢ بَعۡدِ مَا کَادَ یَزِیۡغُ قُلُوۡبُ فَرِیۡقٍ مِّنۡہُمۡ ثُمَّ تَابَ عَلَیۡہِمۡ ؕ اِنَّہٗ بِہِمۡ رَءُوۡفٌ رَّحِیۡمٌ ﴿۱۱۷﴾ۙ

117. یقیناً اللہ نے نبی (معظم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) پر رحمت سے توجہ فرمائی اور ان مہاجرین اور انصار پر (بھی) جنہوں نے (غزوۂ تبوک کی) مشکل گھڑی میں (بھی) آپ (صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) کی پیروی کی اس (صورتِ حال) کے بعد کہ قریب تھا کہ ان میں سے ایک گروہ کے دل پھر جاتے، پھر وہ ان پر لطف و رحمت سے متوجہ ہوا، بیشک وہ ان پر نہایت شفیق، نہایت مہربان ہےo

117. Surely, Allah turned in His mercy towards the Prophet (blessings and peace be upon him) and (also) towards the Emigrants and the Helpers who followed him (even) in the hour of distress (of the battle of Tabuk), after (the situation emerged wherein) the hearts of a party of them had nearly deviated. Then He turned towards them with bestowal and mercy. Allah is indeed Most Compassionate and Ever-Merciful towards them.

117. Laqad taba Allahu AAala alnnabiyyi waalmuhajireena waalansari allatheena ittabaAAoohu fee saAAati alAAusrati min baAAdi ma kada yazeeghu quloobu fareeqin minhum thumma taba AAalayhim innahu bihim raoofun raheemun

117. Sannelig, Allah har vendt Sin oppmerksomhet med nåde mot Profeten (ﷺ) og utvandrerne og hjelperne som fulgte ham (ﷺ til og med) i vanskens time (under Tabōk-slaget), etter (den tilstanden) at det var like før hjertet til en gruppe blant dem snudde seg (sviktet). Da vendte Han Seg mot dem i nåde og foræring. Sannelig, Han er svært hjertevarm, evig nåderik mot dem.

117. यक़ीनन अल्लाह ने नबी (ए-मुअ़ज़्ज़म सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम) पर रहमत से तवज्जोह फरमाई और उन मुहाजिरीन और अन्सार पर (भी) जिन्होंने (ग़ज़्वए तबूक की) मुश्किल घड़ी में (भी) आप (सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम) की पैरवी की उस (सूरते हाल) के बाद कि क़रीब था कि उनमें से एक गिरोह के दिल फिर जाते, फिर वोह उन पर लुत्फो रहमत से मु-त-वज्जे हुआ, बेशक वोह उन पर निहायत शफीक़, निहायत मेहरबान है।

১১৭. অবশ্যই আল্লাহ্ রহমতের দৃষ্টি দিলেন (সম্মানিত) নবী (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লাম)-এঁর প্রতি এবং মুহাজির ও আনসারদের প্রতিও যারা (তাবুক যুদ্ধের) কঠিন মুহূর্তে(ও) তাঁর (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লাম এঁর) অনুসরণ করেছিল, ঐ অবস্থার পর যে, তাদের মধ্যে একদলের অন্তর বিচলিত হবার উপক্রম হয়েছিল। অতঃপর তিনি তাদের প্রতি সদয় ও কৃপাদৃষ্টি দিলেন। নিশ্চয়ই তিনি তাদের প্রতি অত্যন্ত সহানুভুতিশীল, অসীম দয়ালু।

(التَّوْبَة، 9 : 117)