Play Copy
لَوۡ لَاۤ اِذۡ سَمِعۡتُمُوۡہُ ظَنَّ الۡمُؤۡمِنُوۡنَ وَ الۡمُؤۡمِنٰتُ بِاَنۡفُسِہِمۡ خَیۡرًا ۙ وَّ قَالُوۡا ہٰذَاۤ اِفۡکٌ مُّبِیۡنٌ ﴿۱۲﴾

12. ایسا کیوں نہ ہوا کہ جب تم نے اس (بہتان) کو سنا تھا تو مومن مرد اور مومن عورتیں اپنوں کے بارے میں نیک گمان کر لیتے اور (یہ) کہہ دیتے کہ یہ کھلا (جھوٹ پر مبنی) بہتان ہےo

12. Why did it not happen that when you heard of it (the slander), the believers, both men and women, would think good of their own people and say: ‘This is obviously a fabricated accusation (based on falsehood)’?

12. Lawla ith samiAAtumoohu thanna almuminoona waalmuminatu bianfusihim khayran waqaloo hatha ifkun mubeenun

12. Hvorfor var det ikke slik at de troende menn og de troende kvinner tenkte det beste om sine egne da de fikk høre om den (falske beskyldningen), og sa (dette): «Dette er en soleklar falsk beskyldning!»

12. ऐसा क्यूं न हुवा कि जब तुमने इस (बोहतान) को सुना था तो मोमिन मर्द और मोमिन औरतें अपनों के बारे में नेक गुमान कर लेते और (ये) कह देते कि ये खुला (झूट पर मब्नी) बोहतान हैं।

১২. এমনটি কেন হলো না যে, যখন তোমরা একথা (এ মিথ্যা অপবাদ) শুনলে তখন মুমিন পুরুষ ও মুমিন নারীগণ নিজেদের ব্যাপারে সৎ ধারণা করতো এবং (একথা) বলে দিতো যে, ‘এটি সুস্পষ্ট (মিথ্যানির্ভর) অপবাদ?’

(النُّوْر، 24 : 12)