Play Copy
وَ اِذَاۤ اَذَقۡنَا النَّاسَ رَحۡمَۃً فَرِحُوۡا بِہَا ؕ وَ اِنۡ تُصِبۡہُمۡ سَیِّئَۃٌۢ بِمَا قَدَّمَتۡ اَیۡدِیۡہِمۡ اِذَا ہُمۡ یَقۡنَطُوۡنَ ﴿۳۶﴾

36. اور جب ہم لوگوں کو رحمت سے لطف اندوز کرتے ہیں تو وہ اس سے خوش ہو جاتے ہیں، اور جب انہیں کوئی تکلیف پہنچتی ہے ان (گناہوں) کے باعث جو وہ پہلے سے کر چکے ہیں تو وہ فوراً مایوس ہو جاتے ہیںo

36. When We make people taste some mercy, they become prideful of it. If something bad happens to them for what their hands have sent forth, they instantly fall into utter despair.

36. And when We delight people with the taste of mercy, they cheer up with that, and when some suffering touches them due to the sins they have already perpetrated, they lose hope at once.

36. Waitha athaqna alnnasa rahmatan farihoo biha wain tusibhum sayyiatun bima qaddamat aydeehim itha hum yaqnatoona

36. Når Vi lar menneskene smake nåden, så blir de frydefulle av det, men når noen lidelse rammer dem for det (syndene) som de har begått fra før, mister de med det samme alt håp.

36. और जब हम लोगों को रहमत से लुत्फ अंदोज़ करते हैं तो वोह उससे ख़ुश हो जाते हैं, और जब उन्हें कोई तक्लीफ पहुंचती है उन (गुनाहों) के बाइस जो वोह पहले से कर चुके हैं तो वोह फौरन मायूस हो जाते हैं।

৩৬. আর যখন আমরা মানুষকে অনুগ্রহের স্বাদ আস্বাদন করাই তখন তারা এতে উৎফুল্লিত হয়। আর যখন তাদেরকে কোনো দুঃখ-দুর্দশায় পেয়ে বসে তাদের কৃতকর্মের (গোনাহের) কারণে যা তারা ইতোমধ্যেই সম্পাদন করেছে, তখন তারা তৎক্ষণাৎ হতাশ হয়ে পড়ে।

(الرُّوْم، 30 : 36)