وَمَا لِيَ

Part Wama liya

Irfan Ul Quran
  • 36 - 39سورہ نمبر
  • 363آيات
  • 17رکوع
  • 23پارہ نمبر

Yasin

  • مکیسورہ
  • 36ترتيب تلاوت
  • 41ترتيب نزولي
  • 5رکوع
  • 83آيات
  • 22, 23پارہ نمبر

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

Play Copy
Play Copy
ءَاَتَّخِذُ مِنۡ دُوۡنِہٖۤ اٰلِہَۃً اِنۡ یُّرِدۡنِ الرَّحۡمٰنُ بِضُرٍّ لَّا تُغۡنِ عَنِّیۡ شَفَاعَتُہُمۡ شَیۡئًا وَّ لَا یُنۡقِذُوۡنِ ﴿ۚ۲۳﴾

23. کیا میں اس (اللہ) کو چھوڑ کر ایسے معبود بنا لوں کہ اگر خدائے رحمان مجھے کوئی تکلیف پہنچانا چاہے تو نہ مجھے اُن کی سفارش کچھ نفع پہنچا سکے اور نہ وہ مجھے چھڑا ہی سکیںo

23. Should I take gods besides Him? If the Most-Compassionate (Lord) intends to cause me any harm, their intercession will not benefit me in any way, nor will they be able to rescue me.

23. Should I take such gods apart from Him (Allah) that if the Most Kind (Lord) intends to do me any harm, their intercession would not bring me any benefit, nor would they be able to rescue me?

23. Aattakhithu min doonihi alihatan in yuridni alrrahmanu bidurrin la tughni AAannee shafaAAatuhum shayan wala yunqithooni

23. Skulle jeg istedenfor Ham holde slike som tilbedelsesverdige hvis forbønn ikke ville gagne meg, og som ei heller kunne redde meg hvis den mest Barmhjertige (Herren) skulle ha til hensikt å la noen smerte nå meg?

23. क्या मैं उस (अल्लाह) को छोड़कर ऐसे माबूद बना लूं कि अगर ख़ुदाए रहमान मुझे कोई तक्लीफ पहुंचाना चाहे तो न मुझे उनकी सिफारिश कुछ नफा पहुंचा सके और न वोह मुझे छुड़ा ही सकें।

২৩. আমি কি সে সত্তা (আল্লাহ্কে) ছেড়ে এমন উপাস্য গ্রহণ করবো, যদি দয়াময় আল্লাহ্ আমাকে কষ্ট দিতে চান তবে না তাদের সুপারিশ আমার কোনো কাজে আসবে, আর না তারা আমাকে উদ্ধার করতে সক্ষম হবে?

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ مَاۤ اَنۡزَلۡنَا عَلٰی قَوۡمِہٖ مِنۡۢ بَعۡدِہٖ مِنۡ جُنۡدٍ مِّنَ السَّمَآءِ وَ مَا کُنَّا مُنۡزِلِیۡنَ ﴿۲۸﴾

28. اور ہم نے اس کے بعد اس کی قوم پر آسمان سے (فرشتوں کا) کوئی لشکر نہیں اتارا اور نہ ہی ہم (ان کی ہلاکت کے لئے فرشتوں کو) اتارنے والے تھےo

28. And after him, We did not send any army (of angels) from the heavens upon his people, nor were We to send down (any punishment to destroy them).

28. And, after him, We did not send any army (of angels) from the heaven to his people, nor were We to send down (angels to destroy them).

28. Wama anzalna AAala qawmihi min baAAdihi min jundin mina alssamai wama kunna munzileena

28. Og Vi sendte ikke noen hærskare (av engler) ned fra himmelen over folket hans etter ham, og heller ikke kom Vi til å sende ned (engler for å tilintetgjøre dem).

28. और हमने उसके बाद उसकी क़ौम पर आस्मान से (फरिश्तों का) कोई लश्कर नहीं उतारा और न ही हम (उनकी हलाकत के लिए फरिश्तों को) उतारने वाले थे।

২৮. আর আমরা তাঁর পর তাঁর সম্প্রদায়ের উপর আকাশ থেকে (ফেরেশতাদের) কোনো বাহিনী অবতীর্ণ করিনি, আর আমরা (তাদেরকে ধ্বংস করার জন্যে ফেরেশতাদেরকে) অবতীর্ণকারীও ছিলাম না।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ اٰیَۃٌ لَّہُمُ الۡاَرۡضُ الۡمَیۡتَۃُ ۚۖ اَحۡیَیۡنٰہَا وَ اَخۡرَجۡنَا مِنۡہَا حَبًّا فَمِنۡہُ یَاۡکُلُوۡنَ ﴿۳۳﴾

33. اور اُن کے لئے ایک نشانی مُردہ زمین ہے، جِسے ہم نے زندہ کیا اور ہم نے اس سے (اناج کے) دانے نکالے، پھر وہ اس میں سے کھاتے ہیںo

33. And a sign for them is the dead earth. We give it (fresh) life and bring the grain out of it so they eat from it.

33. And a sign for them is the dead earth to which We gave life, and We brought forth from it (grain); then they eat of it.

33. Waayatun lahumu alardu almaytatu ahyaynaha waakhrajna minha habban faminhu yakuloona

33. Og et tegn for dem er den døde jorden, som Vi ga liv og brakte fram korn fra, så de spiser av det.

33. और उनके लिए एक निशानी मुर्दा ज़मीन है, जिसे हमने ज़िन्दा किया और हमने उससे (अनाज के) दाने निकाले, फिर वोह उसमें से खाते हैं।

৩৩. আর তাদের জন্যে এক নিদর্শন হলো মৃত ভূমি, যাকে আমরা সঞ্জীবিত করেছি এবং আমরা তা থেকে (শস্য) দানা উৎপন্ন করেছি, অতঃপর তারা তা থেকে আহার করে।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
سُبۡحٰنَ الَّذِیۡ خَلَقَ الۡاَزۡوَاجَ کُلَّہَا مِمَّا تُنۡۢبِتُ الۡاَرۡضُ وَ مِنۡ اَنۡفُسِہِمۡ وَ مِمَّا لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۳۶﴾

36. پاک ہے وہ ذات جس نے سب چیزوں کے جوڑے پیدا کئے، ان سے (بھی) جنہیں زمین اگاتی ہے اور خود اُن کی جانوں سے بھی اور (مزید) ان چیزوں سے بھی جنہیں وہ نہیں جانتےo

36. Glory be to Him, Who created all things in pairs from what the earth produces, from themselves, and from other things they do not know.

36. Glory be to Him Who created everything in pairs of those the earth grows and of themselves as well and, (moreover,) of the things they do not know.

36. Subhana allathee khalaqa alazwaja kullaha mimma tunbitu alardu wamin anfusihim wamimma la yaAAlamoona

36. Hellig er Han som skapte alle ting parvis – av det jorden lar vokse, og av livet deres (menneskene) også, og av det de ikke kjenner til.

36. पाक है वोह ज़ात जिसने सब चीज़ों के जोड़े पैदा किए, उनसे (भी) जिन्हें ज़मीन उगाती है और खु़द उनकी जानों से भी और (मज़ीद) उन चीज़ों से भी जिन्हें वोह नहीं जानते।

৩৬. পূতঃপবিত্র সেই সত্তা যিনি সবকিছু জোড়ায় জোড়ায় সৃষ্টি করেছেন; যেগুলো ভূমি উৎপন্ন করে তা থেকে এবং তাদের নিজেদের থেকেও, আর (তাছাড়া) এমন কিছু থেকেও যা তারা জানে না।

Play Copy
Play Copy
وَ الشَّمۡسُ تَجۡرِیۡ لِمُسۡتَقَرٍّ لَّہَا ؕ ذٰلِکَ تَقۡدِیۡرُ الۡعَزِیۡزِ الۡعَلِیۡمِ ﴿ؕ۳۸﴾

38. اور سورج ہمیشہ اپنی مقررہ منزل کے لیے (بغیر رُکے اپنے مدار میں) چلتا رہتا ہے، یہ بڑے غالب بہت علم والے (رب) کی (ریاضیاتی) منصوبہ بندی ہےo

38. And the sun (constantly) moves upon the course appointed for it. That is the measured design of the All-Mighty, the All-Knowing.

38. And the sun is constantly rotating (non-stop) for its appointed destination. It is a measure fixed by the Almighty, All-Knowing (Lord).

38. Waalshshamsu tajree limustaqarrin laha thalika taqdeeru alAAazeezi alAAaleemi

38. Og solen vandrer alltid (uten å stoppe) mot sin fastsatte destinasjon, dette er den Allmektiges, den Allvitendes (Herrens) forordning.

38. और सूरज हमेशा अपनी मुक़र्ररा मंज़िल के लिए (बिग़ैर रुके) चलता रहता है, ये बड़े ग़ालिब बहुत इल्म वाले (रब) की तक़्दीर है।

৩৮. আর সূর্য সর্বদা (বিরামহীন) আবর্তন করে আপন নির্দিষ্ট গন্তব্যে। তা পরাক্রমশালী, সর্বজ্ঞ (প্রতিপালক) কর্তৃক নির্ধারিত।

Play Copy
وَ الۡقَمَرَ قَدَّرۡنٰہُ مَنَازِلَ حَتّٰی عَادَ کَالۡعُرۡجُوۡنِ الۡقَدِیۡمِ ﴿۳۹﴾

39. اور ہم نے چاند کی (حرکت و گردش کی) بھی منزلیں مقرر کر رکھی ہیں یہاں تک کہ (اس کا اہلِ زمین کو دکھائی دینا گھٹتے گھٹتے) کھجور کی پرانی ٹہنی کی طرح ہو جاتا ہےo

39. As for the moon, We have (also) determined phases (for its motion and rotation) until it appears back (to the dwellers of the earth) like an old dry branch of a palm tree.

39. And We have also appointed stages (of motion and rotation) of the moon till (its appearance to the dwellers of the earth wanes to) the semblance of an old dry branch of a palm-tree.

39. Waalqamara qaddarnahu manazila hatta AAada kaalAAurjooni alqadeemi

39. Og Vi har fastsatt månens (bevegelsers og rotasjons) faser, inntil den igjen blir som en gammel, tørr gren av daddelpalmen (nymåne som viser seg for jordens beboere og fortsetter sin gang videre som halvmåne og fullmåne).

39. और हमने चांद की (हरकतो गर्दिश की) भी मंज़िलें मुक़र्रर कर रखी हैं यहां तक कि (उसका अह्‌ले ज़मीन को दिखाई देना) घटते-घटते खजूर की पुरानी टहनी की तरह हो जाता है।

৩৯. আর আমরা চন্দ্রের জন্যে নির্ধারণ করেছি (গতি ও আবর্তনের) মঞ্জিল; অবশেষে (ক্ষয় হতে হতে পৃথিবীবাসীর কাছে তা) পুরাতন খর্জুর শাখার আকার ধারণ করে।

Play Copy
لَا الشَّمۡسُ یَنۡۢبَغِیۡ لَہَاۤ اَنۡ تُدۡرِکَ الۡقَمَرَ وَ لَا الَّیۡلُ سَابِقُ النَّہَارِ ؕ وَ کُلٌّ فِیۡ فَلَکٍ یَّسۡبَحُوۡنَ ﴿۴۰﴾

40. نہ سورج کی یہ مجال کہ وہ (اپنا مدار چھوڑ کر) چاند سے جا ٹکرائے اور نہ رات ہی دن سے پہلے نمودار ہو سکتی ہے، اور سب (ستارے اور سیارے) اپنے (اپنے) مدار میں حرکت پذیر ہیںo

40. It is not allowable for the sun that it should (deviate from its orbit and) overtake the moon, nor can the night precede the day. And all of them (i.e. the stars and the planets) are moving in their respective orbits.

40. Neither can the sun (deviate from its orbit and) overtake the moon, nor can the night precede the day, and all (the stars and planets) are moving in their respective orbits.

40. La alshshamsu yanbaghee laha an tudrika alqamara wala allaylu sabiqu alnnahari wakullun fee falakin yasbahoona

40. Solen kan ikke innhente månen (ved å gi slipp på sin bane), og heller ikke kan natten forbipassere dagen, og alle (stjerner og planeter) beveger seg i sine baner.

40. न सूरज की ये मजाल कि वोह (अपना मदार छोड़कर) चांद को जा पकड़े और न रात ही दिन से पहले नमूदार हो सकती है, और सब (सितारे और सय्यारे) अपने (अपने) मदार में हर्कत पज़ीर हैं।

৪০. (নিজ কক্ষপথ ছেড়ে) সূর্য না পায় চন্দ্রের নাগাল এবং রাত্রি না করে দিবসকে অতিক্রম। আর (গ্রহ-নক্ষত্রের) প্রত্যেকে পরিভ্রমণ করে নিজ নিজ কক্ষপথে।

Play Copy
وَ اٰیَۃٌ لَّہُمۡ اَنَّا حَمَلۡنَا ذُرِّیَّتَہُمۡ فِی الۡفُلۡکِ الۡمَشۡحُوۡنِ ﴿ۙ۴۱﴾

41. اور ایک نشانی اُن کے لئے یہ (بھی) ہے کہ ہم نے ان کے آباء و اجداد کو (جو ذُریّت آدم تھے) بھری کشتیِ (نوح) میں سوار کر (کے بچا) لیا تھاo

41. Another sign for them is that We carried their seed (from the progeny of Adam) into the laden Ark (of Noah and saved them).

41. And a sign for them is (also) that We boarded their fathers (the Children of Adam) into the laden Ark (of Nuh [Noah] and saved them).

41. Waayatun lahum anna hamalna thurriyyatahum fee alfulki almashhooni

41. Og et tegn for dem er at Vi bar om bord fedrene deres (som var Adams barn) i den fullastede arken (Noahs ark og berget dem).

41. और एक निशानी उनके लिए ये (भी) है कि हमने उनके आबाओ अज्दाद को (जो ज़ुर्रिय्यते आदम थे) भरी कश्ती (ए-नूह) में सवार कर (के बचा) लिया था।

৪১. আর তাদের জন্যে এও এক নিদর্শন যে, আমরা তাদের পিতৃপুরুষদেরকে (যারা আদমের সন্তান ছিলেন, তাদেরকে নূহের) নৌকায় আরোহণ করিয়ে ছিলাম (এবং রক্ষা করেছিলাম)।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ اِذَا قِیۡلَ لَہُمُ اتَّقُوۡا مَا بَیۡنَ اَیۡدِیۡکُمۡ وَ مَا خَلۡفَکُمۡ لَعَلَّکُمۡ تُرۡحَمُوۡنَ ﴿۴۵﴾

45. اور جب اُن سے کہا جاتا ہے کہ تم اس (عذاب) سے ڈرو جو تمہارے سامنے ہے اور جو تمہارے پیچھے ہے تاکہ تم پر رحم کیا جائےo

45. When it is said to them: ‘Beware of what is ahead of you (in the Hereafter), and what is behind you (from the remnants of the destroyed nations), so that you may be shown mercy.’

45. And (recall) when it is said to them: ‘Fear that (torment) which is before you and which is behind you so that you may be shown mercy.’

45. Waitha qeela lahumu ittaqoo ma bayna aydeekum wama khalfakum laAAallakum turhamoona

45. Og når det sies til dem: «Frykt den (pinen) som er foran dere, og den som er bak dere, slik at dere må bli vist nåde!».

45. और जब उनसे कहा जाता है कि तुम उस (अ़ज़ाब) से डरो जो तुम्हारे सामने है और जो तुम्हारे पीछे है। ताकि तुम पर रहम किया जाए।

৪৫. আর যখন তাদেরকে বলা হয়, ‘(এ শাস্তিকে) ভয় করো যা তোমাদের সম্মুখে এবং যা তোমাদের পশ্চাতে রয়েছে, যাতে তোমরা অনুগ্রহভাজন হতে পারো।’

Play Copy
Play Copy
وَ اِذَا قِیۡلَ لَہُمۡ اَنۡفِقُوۡا مِمَّا رَزَقَکُمُ اللّٰہُ ۙ قَالَ الَّذِیۡنَ کَفَرُوۡا لِلَّذِیۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنُطۡعِمُ مَنۡ لَّوۡ یَشَآءُ اللّٰہُ اَطۡعَمَہٗۤ ٭ۖ اِنۡ اَنۡتُمۡ اِلَّا فِیۡ ضَلٰلٍ مُّبِیۡنٍ ﴿۴۷﴾

47. اور جب اُن سے کہا جاتا ہے کہ تم اس میں سے (راہِ خدا میں) خرچ کرو جو تمہیں اللہ نے عطا کیا ہے تو کافر لوگ ایمان والوں سے کہتے ہیں: کیا ہم اس (غریب) شخص کو کھلائیں جسے اگر اللہ چاہتا تو (خود ہی) کھلا دیتا۔ تم تو کھلی گمراہی میں ہی (مبتلا) ہوگئے ہوo

47. And when they are told: ‘Spend out of what Allah has provided you,’ the disbelievers say to the believers: ‘Shall we feed (someone) whom Allah would have fed if He had wanted?’ You are just in clear error.

47. And when it is said to them: ‘Spend (in the way of Allah) of what Allah has given you,’ the disbelievers say to the believers: ‘Shall we feed that (poor) man whom, if Allah so willed, He would feed (Himself)?’ You are but (caught) in clear error.

47. Waitha qeela lahum anfiqoo mimma razaqakumu Allahu qala allatheena kafaroo lillatheena amanoo anutAAimu man law yashao Allahu atAAamahu in antum illa fee dalalin mubeenin

47. Og når det blir sagt til dem: «Gi (for Allahs sak) av det som Allah har forsynt dere med!», sier de vantro til de troende: «Skal vi bespise den (fattige), som Allah kunne ha bespist (selv) hvis Han ville? Dere er i (hjemfalne til) soleklar villfarelse.»

47. और जब उनसे कहा जाता है कि तुम उसमें से (राहे खु़दा में) ख़र्च करो जो तुम्हें अल्लाह ने अ़ता किया है तो काफिर लोग ईमान वालों से कहते हैं क्या हम उस (ग़रीब) शख़्स को खिलाएं जिसे अगर अल्लाह चाहता तो (खु़द ही) खिला देता। तुम तो खुली गुमराही में ही (मुब्तला) हो गए हो।

৪৭. আর যখন তাদেরকে বলা হয়, ‘আল্লাহ্‌ তোমাদেরকে যা দিয়েছেন তা থেকে (আল্লাহ্‌র পথে) ব্যয় করো’, তখন অবিশ্বাসীরা বিশ্বাসীগণকে বলে, ‘আমরা কি সে (গরীব) বক্তিকে খাওয়াবো যাকে আল্লাহ্ চাইলে (নিজেই) খাওয়াতে পারেন?’ তোমরা তো স্পষ্ট বিভ্রান্তিতে (আটকা) পড়ে আছো।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
قَالُوۡا یٰوَیۡلَنَا مَنۡۢ بَعَثَنَا مِنۡ مَّرۡقَدِنَا ٜۘؐ ہٰذَا مَا وَعَدَ الرَّحۡمٰنُ وَ صَدَقَ الۡمُرۡسَلُوۡنَ ﴿۵۲﴾

52. (روزِ محشر کی ہولناکیاں دیکھ کر) کہیں گے: ہائے ہماری کم بختی! ہمیں کس نے ہماری خواب گاہوں سے اٹھا دیا، (یہ زندہ ہونا) وہی تو ہے جس کا خدائے رحمان نے وعدہ کیا تھا اور رسولوں نے سچ فرمایا تھاo

52. They will say: ‘Alas for us! Who has raised us from our place of sleep? This is what the Most-Compassionate (Lord) had promised, and the messengers spoke the truth.’

52. (Seeing the horrors of the Hour of Resurrection,) they will say: ‘Ah, woe to us! Who has raised us from our sleeping places? This (coming back to life) is the same that the Most Kind (Lord) promised and the Messengers spoke the truth.’

52. Qaloo ya waylana man baAAathana min marqadina hatha ma waAAada alrrahmanu wasadaqa almursaloona

52. De vil si (av å se innsamlingens dags skrekkelige omveltninger): «Akk, ve oss! Hvem har fått oss til å stå opp fra våre sovesteder?» Denne (gjenopplivningen) er jo det som den mest Barmhjertige (Herren) lovet, og sant sa sendebudene.

52. (रोज़े महशर की हौलनाकियां देखकर) कहेंगे: हाए हमारी कम बख़्ती! हमें किसने हमारी ख़्वाबगाहों से उठा दिया? (ये ज़िन्दा होना) वोही तो है जिसका ख़ुदाए रहमान ने वादा किया था और रसूलों ने सच फरमाया था।

৫২. (হাশরের দিনের ভয়াবহতা দেখে) তারা বলবে, ‘হায় আমাদের দূর্ভাগ্য! কে আমাদেরকে আমাদের নিদ্রাস্থল থেকে জাগ্রত করলো? (এ জীবিত হওয়া) তো তাই, যার প্রতিশ্রুতি দয়াময় আল্লাহ্ দিয়েছিলেন এবং রাসূলগণ সত্যই বলেছিলেন।’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
اِنَّ اَصۡحٰبَ الۡجَنَّۃِ الۡیَوۡمَ فِیۡ شُغُلٍ فٰکِہُوۡنَ ﴿ۚ۵۵﴾

55. بے شک اہلِ جنت آج (اپنے) دل پسند مشاغل (مثلاً زیارتوں، ضیافتوں، سماع اور دیگر نعمتوں) میں لطف اندوز ہو رہے ہوں گےo

55. Indeed, on that Day, the people of Paradise will be busy enjoying themselves.

55. Surely, the residents of Paradise will be rejoicing Today (in their) favourite pastime pursuits (like spiritual visits, entertainments, sessions of hymns and eulogies).

55. Inna ashaba aljannati alyawma fee shughulin fakihoona

55. Sannelig, paradisets beboere vil i dag være opptatt med å nyte sine yndlingsaktiviteter (åndelige besøk, bevertning, forherligelse av Allah og lovsang til Profeten ﷺ, og mange andre velsignelser som de vil bli forært).

55. बेशक अह्‌ले जन्नत आज (अपने) दिल पसन्द मशाग़िल (मस्लन ज़ियारतों, ज़ियाफतों, सिमा’अ़ और दीगर नेअ़मतों) में लुत्फ अन्दोज़ हो रहे होंगे।

৫৫. নিশ্চয়ই এদিন জান্নাতের অধিবাসীগণ (তাদের) পছন্দনীয় মনোরঞ্জনের আনন্দ-ব্যস্ততা (যেমন সাক্ষাৎ, ভোজ, আধ্যাত্মিক সংগীত এবং অন্যান্য নিয়ামত) আস্বাদন করতে থাকবে।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اَلَمۡ اَعۡہَدۡ اِلَیۡکُمۡ یٰبَنِیۡۤ اٰدَمَ اَنۡ لَّا تَعۡبُدُوا الشَّیۡطٰنَ ۚ اِنَّہٗ لَکُمۡ عَدُوٌّ مُّبِیۡنٌ ﴿ۙ۶۰﴾

60. اے بنی آدم! کیا میں نے تم سے اس بات کا عہد نہیں لیا تھا کہ تم شیطان کی پرستش نہ کرنا، بے شک وہ تمہارا کھلا دشمن ہےo

60. ‘Did I not command you, O Children of Adam, that you should not worship Satan? He is indeed your open enemy.

60. O Children of Adam! Did I not take this covenant from you not to worship Satan; no doubt he is your open enemy;

60. Alam aAAhad ilaykum ya banee adama an la taAAbudoo alshshaytana innahu lakum AAaduwwun mubeenun

60. Å, dere Adams barn! Sluttet da ikke Jeg en pakt med dere om at dere ikke skulle tilbe Satan – sannelig, han er for dere en soleklar fiende –,

60. ऐ बनी आदम! क्या मैंने तुमसे इस बात का अ़हद नहीं लिया था कि तुम शैतान की परस्तिश न करना बेशक वोह तुम्हारा खुला दुश्मन है।

৬০. হে আদম সন্তান! আমরা কি তোমাদের থেকে এ অঙ্গীকার গ্রহণ করিনি যে, শয়তানের দাসত্ব করো না, নিশ্চয়ই সে তোমাদের প্রকাশ্য শত্রু;

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اَلۡیَوۡمَ نَخۡتِمُ عَلٰۤی اَفۡوَاہِہِمۡ وَ تُکَلِّمُنَاۤ اَیۡدِیۡہِمۡ وَ تَشۡہَدُ اَرۡجُلُہُمۡ بِمَا کَانُوۡا یَکۡسِبُوۡنَ ﴿۶۵﴾

65. آج ہم اُن کے مونہوں پر مُہر لگا دیں گے اور اُن کے ہاتھ ہم سے باتیں کریں گے اور اُن کے پاؤں اُن اعمال کی گواہی دیں گے جو وہ کمایا کرتے تھےo

65. That Day, We will seal their mouths. Their hands will speak to Us, and their feet will bear witness to what they used to earn.

65. Today We shall seal their mouths, and their hands will speak to Us, and their feet will bear witness to the deeds which they used to earn.

65. Alyawma nakhtimu AAala afwahihim watukallimuna aydeehim watashhadu arjuluhum bima kanoo yaksiboona

65. I dag vil Vi sette segl på munnen deres, og hendene deres vil tale til oss, og føttene deres vil bevitne om de handlingene de pleide å utføre.

65. आज हम उनके मुंहों पर मुहर लगा देंगे और उनके हाथ हमसे बातें करेंगे और उनके पांव उन आमाल की गवाही देंगे जो वोह कमाया करते थे।

৬৫. আজ আমরা এদের মুখে মোহর এঁটে দেবো এবং এদের হস্ত আমাদের সাথে কথা বলবে, আর এদের চরণযুগল এদের কৃতকর্মের ব্যাপারে সাক্ষ্য দেবে।

Play Copy
Play Copy
وَ لَوۡ نَشَآءُ لَمَسَخۡنٰہُمۡ عَلٰی مَکَانَتِہِمۡ فَمَا اسۡتَطَاعُوۡا مُضِیًّا وَّ لَا یَرۡجِعُوۡنَ ﴿٪۶۷﴾

67. اور اگر ہم چاہتے تو اُن کی رہائش گاہوں پر ہی ہم ان کی صورتیں بگاڑ دیتے پھر نہ وہ آگے جانے کی قدرت رکھتے اور نہ ہی واپس لوٹ سکتےo

67. If We had wished, We would have deformed (or paralysed) them at their places. Then, they could neither go ahead nor turn back.

67. And if We had so intended, We would have defaced them in their places. Then they would have power neither to go forward nor to turn back.

67. Walaw nashao lamasakhnahum AAala makanatihim fama istataAAoo mudiyyan wala yarjiAAoona

67. Og hvis Vi ville, kunne Vi ha misdannet dem på bostedene deres. Da kunne de ikke ha maktet å gå fram og ei heller å vende tilbake.

67. और अगर हम चाहते तो उनकी रहाइशगाहों पर ही हम उनकी सूरतें बिगाड़ देते फिर न वोह आगे जाने की क़ुदरत रखते और न ही वापस लौट सकते।

৬৭. আর যদি আমরা চাইতাম তবে এদের স্ব স্ব স্থানেই এদের আকৃতি পরিবর্তন করে দিতাম, তখন এরা না সামনে চলতে পারতো, আর না পিছনে ফিরে আসতে পারতো।

Play Copy
Play Copy
وَ مَا عَلَّمۡنٰہُ الشِّعۡرَ وَ مَا یَنۡۢبَغِیۡ لَہٗ ؕ اِنۡ ہُوَ اِلَّا ذِکۡرٌ وَّ قُرۡاٰنٌ مُّبِیۡنٌ ﴿ۙ۶۹﴾

69. اور ہم نے اُن کو (یعنی نبیِ مکرّم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کو) شعر کہنا نہیں سکھایا اور نہ ہی یہ اُن کے شایانِ شان ہے۔ یہ (کتاب) تو فقط نصیحت اور روشن قرآن ہےo

69. We did not teach him poetry, nor is it befitting for him. This (Book) is only a Reminder and a manifest Qur’an.

69. And We have not taught him (the Holy Messenger [blessings and peace be upon him]) composing poetry, nor does it befit his dignity. This (Book) is but direction and guidance and the illumining Qur’an,

69. Wama AAallamnahu alshshiAAra wama yanbaghee lahu in huwa illa thikrun waquranun mubeenun

69. Og Vi har ikke lært ham (den høyaktede Profeten ﷺ) dikting, og ei heller er det hans ære passende. Denne (skriften) er kun formaning og en opplysende Koran,

69. और हमने उनको (यानी नबिय्ये मुकर्रम सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम को) शे’र कहना नहीं सिखाया और न ही ये उनके शायाने शान है। ये (किताब) तो फक़त नसीहत और रौशन क़ुरआन है।

৬৯. আর আমরা তাঁকে (অর্থাৎ সম্মানিত নবী সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লামকে) কাব্য রচনা করতে শিখাইনি, আর তা তাঁর জন্যে শোভনীয়ও নয়। এ (কিতাব) তো কেবল উপদেশ, হেদায়াত এবং সুস্পষ্ট কুরআন

Play Copy
Play Copy
اَوَ لَمۡ یَرَوۡا اَنَّا خَلَقۡنَا لَہُمۡ مِّمَّا عَمِلَتۡ اَیۡدِیۡنَاۤ اَنۡعَامًا فَہُمۡ لَہَا مٰلِکُوۡنَ ﴿۷۱﴾

71. کیا انہوں نے نہیں دیکھا کہ ہم نے اپنے دستِ قدرت سے بنائی ہوئی (مخلوق) میں سے اُن کے لئے چوپائے پیدا کیے تو وہ ان کے مالک ہیںo

71. Do they not see that We have created livestock for them, among (all other things) that Our Mighty Hands have generated, and they have control over them?

71. Have they not seen that We created for them cattle out of the (creation) We made with Our Mighty Hand, so they are their owners?

71. Awalam yaraw anna khalaqna lahum mimma AAamilat aydeena anAAaman fahum laha malikoona

71. Har de da ikke sett at Vi for dem skapte kveg blant Våre (skapninger), som Vi skapte med Vår allmakts hender, og at de er eierne deres?

71. क्या उन्होंने नहीं देखा कि हमने अपने दस्ते क़ुदरत से बनाई हुई (मख़्लूक़) में से उनके लिए चौपाए पैदा किए तो वोह उनके मालिक हैं।

৭১. তারা কি দেখেনি যে, আমরা আমাদের কুদরতী হাতে (সৃষ্টি জগতে) তাদের জন্যে চতুষ্পদ জন্তু সৃষ্টি করেছি, সুতরাং তারা এগুলোর অধিকারী?

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
لَا یَسۡتَطِیۡعُوۡنَ نَصۡرَہُمۡ ۙ وَ ہُمۡ لَہُمۡ جُنۡدٌ مُّحۡضَرُوۡنَ ﴿۷۵﴾

75. وہ بت اُن کی مدد کی قدرت نہیں رکھتے اور یہ (کفار و مشرکین) اُن (بتوں) کے لشکر ہوں گے جو (اکٹھے دوزخ میں) حاضر کر دیئے جائیں گےo

75. But they cannot help them, and those (idolaters) will be an army for these (idols), presented (together in Hell).

75. These idols are incapable of helping them. And these (disbelievers and polytheists) will be an army of these (idols) that will be brought (into Hell together).

75. La yastateeAAoona nasrahum wahum lahum jundun muhdaroona

75. Avgudsstatuene makter ikke å hjelpe dem, og disse (vantro og flergudsdyrkerne) vil være deres (avgudsstatuenes) hærskare, som vil bli brakt sammen (inn i helvete).

75. वोह बुत उनकी मदद की क़ुदरत नहीं रखते और ये (कुफ्फारो मुश्रिकीन) उन (बुतों) के लश्कर होंगे जो (इकट्‌ठे दोज़ख़ में) हाज़िर कर दिए जाएंगे।

৭৫. এ মূর্তিগুলো তাদেরকে সাহায্য করতে অক্ষম; আর এরা (কাফের-মুশরিকেরা) এদের বাহিনী হবে যাদেরকে (একত্রে জাহান্নামে) উপস্থিত করা হবে।

Play Copy
Play Copy
اَوَ لَمۡ یَرَ الۡاِنۡسَانُ اَنَّا خَلَقۡنٰہُ مِنۡ نُّطۡفَۃٍ فَاِذَا ہُوَ خَصِیۡمٌ مُّبِیۡنٌ ﴿۷۷﴾

77. کیا انسان نے یہ نہیں دیکھا کہ ہم نے اسے ایک تولیدی قطرہ سے پیدا کیا، پھر بھی وہ کھلے طور پر سخت جھگڑالو بن گیاo

77. Does human being not see that We created him from a fertilised egg (i.e. zygote*)? And even then, he is an open disputant?

* In Arabic, the word ‘al-nutfa’ is mentioned, and it refers to a zygote, which is a mixture of male and female gametes. It is the new single cell formed after the union of a sperm and ovum.

77. Has man not seen that We have created him from a sperm drop? Even then, he has become an open adversary.

77. Awalam yara alinsanu anna khalaqnahu min nutfatin faitha huwa khaseemun mubeenun

77. Har da ikke mennesket sett at Vi skapte ham av en sammensmeltet dråpe? Men fortsatt er han blitt en åpenbar kranglefant!

77. क्या इंसान ने ये नहीं देखा कि हमने उसे एक नुत्फे से पैदा किया, फिर भी वोह खुले तौर पर सख़्त झगड़ालू बन गया।

৭৭. মানুষ কি দেখেনা যে, আমরা তাকে সৃষ্টি করেছি একবিন্দু শুক্রাণু থেকে? অথচ সে হয়ে গেছে প্রকাশ্য বিতন্ডাকারী।

Play Copy
وَ ضَرَبَ لَنَا مَثَلًا وَّ نَسِیَ خَلۡقَہٗ ؕ قَالَ مَنۡ یُّحۡیِ الۡعِظَامَ وَ ہِیَ رَمِیۡمٌ ﴿۷۸﴾

78. اور (خود) ہمارے لئے مثالیں بیان کرنے لگا اور اپنی پیدائش (کی حقیقت) کو بھول گیا۔ کہنے لگا: ہڈیوں کو کون زندہ کرے گا جبکہ وہ بوسیدہ ہوچکی ہوں گی؟o

78. And he draws comparisons for Us and forgets (the truth of) his creation. He says: ‘Who will revive the bones when they have (already) decayed?’

78. And he (himself) puts forth examples for Us and has forgotten (the truth of) his creation. He says: ‘Who will give life to bones when they will have been decomposed?’

78. Wadaraba lana mathalan wanasiya khalqahu qala man yuhyee alAAithama wahiya rameemun

78. Og han begynte å framlegge lignelser for Oss og glemte (sannheten om) sin skapelse. Han sier: «Hvem skal da gi liv til bein når de har råtnet helt?»

78. और (ख़ुद) हमारे लिए मिसालें बयान करने लगा और अपनी पैदाइश (की हक़ीक़त) को भूल गया। कहने लगा हड्डियों को कौन ज़िन्दा करेगा जब कि वोह बोसीदा हो चुकी होंगी?

৭৮. আর সে (নিজে) আমাদের সম্পর্কে উপমা বর্ণনা করতে শুরু করেছে এবং নিজের সৃষ্টির (প্রকৃত) বিষয় ভুলে গিয়েছে। সে বলে, ‘কে প্রাণ সঞ্চার করবে অস্থিতে, যখন এগুলো পচে গলে যাবে?’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
اَوَ لَیۡسَ الَّذِیۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضَ بِقٰدِرٍ عَلٰۤی اَنۡ یَّخۡلُقَ مِثۡلَہُمۡ ؕ؃ بَلٰی ٭ وَ ہُوَ الۡخَلّٰقُ الۡعَلِیۡمُ ﴿۸۱﴾

81. اور کیا وہ جس نے آسمانوں اور زمین کو پیدا فرمایا ہے اس بات پر قادر نہیں کہ ان جیسی تخلیق (دوبارہ) کردے، کیوں نہیں، اور وہ بڑا پیدا کرنے والا خوب جاننے والا ہےo

81. Is He Who created the heavens and the earth not able to produce the likes of them (again)?’ Of course (He can)! For He is the Supreme Creator, the All-Knowing.

81. And does He Who created the heavens and the earth not have the power to create the like of them (again)?’ Yes indeed! And He is the Supreme Creator, the All-Knowing.

81. Awalaysa allathee khalaqa alssamawati waalarda biqadirin AAala an yakhluqa mithlahum bala wahuwa alkhallaqu alAAaleemu

81. Og skulle da ikke Han som har skapt himlene og jorden, evne å skape deres like (på nytt igjen)?» Hvorfor ikke? Han er den høyeste Skaperen, den Allvitende.

81. और क्या वोह जिसने आस्मानों और ज़मीन को पैदा फरमाया है इस बात पर क़ादिर नहीं किउन जैसी तख़्लीक़ (दोबारा) कर दे, क्यों नहीं, और वोह बड़ा पैदा करने वाला ख़ूब जानने वाला है।

৮১. আর যিনি আকাশমন্ডলী এবং পৃথিবী সৃষ্টি করেছেন তিনি কি এদের মতো (দ্বিতীয়বার) সৃষ্টি করতে সক্ষম নন? হ্যাঁ, অবশ্যই। আর তিনি মহান স্রষ্টা, সর্বজ্ঞ।

Play Copy
اِنَّمَاۤ اَمۡرُہٗۤ اِذَاۤ اَرَادَ شَیۡئًا اَنۡ یَّقُوۡلَ لَہٗ کُنۡ فَیَکُوۡنُ ﴿۸۲﴾

82. اس کا امرِ (تخلیق) فقط یہ ہے کہ جب وہ کسی شے کو (پیدا فرمانا) چاہتا ہے تو اسے فرماتا ہے: ہو جا، پس وہ فوراً (موجود یا ظاہر) ہو جاتی ہے (اور ہوتی چلی جاتی ہے)o

82. His command, when He wills something, is to only say to it: ‘Be!’ So it is.

82. His command (of creation) is only that when He intends (to create) something, He says to it: ‘Be,’ so it instantly becomes (existent or visible and continues becoming).

82. Innama amruhu itha arada shayan an yaqoola lahu kun fayakoonu

82. Hans (skapings) befaling, når Han har til hensikt (å skape) noe, er kun at Han sier til det: «Bli!», og med det samme blir det til (eksisterende eller synlig og fortsetter å være og bli til).

82. उसका अम्रे (तख़्लीक़) फक़त ये है कि जब वोह किसी शय को (पैदा फरमाना) चाहता है तो उसे फरमाता है हो जा, पस वोह फौरन (मौजूद या ज़ाहिर) हो जाती है। (और होती चली जाती है) ।

৮২. তাঁর (সৃষ্টির) নির্দেশ কেবল এ যে, যখন তিনি কোনো কিছু (সৃষ্টির) ইচ্ছা করেন তখন তাকে বলেন, ‘হও’, ততক্ষণাৎ তা (অস্তিত্বশীল বা প্রকাশমান) হয়ে যায় (এবং হতে থাকে)।

Play Copy

as-Saffat

  • مکیسورہ
  • 37ترتيب تلاوت
  • 56ترتيب نزولي
  • 5رکوع
  • 182آيات
  • 23پارہ نمبر

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَاسۡتَفۡتِہِمۡ اَہُمۡ اَشَدُّ خَلۡقًا اَمۡ مَّنۡ خَلَقۡنَا ؕ اِنَّا خَلَقۡنٰہُمۡ مِّنۡ طِیۡنٍ لَّازِبٍ ﴿۱۱﴾

11. اِن سے پوچھئے کہ کیا یہ لوگ تخلیق کئے جانے میں زیادہ سخت (اور مشکل) ہیں یا وہ چیزیں جنہیں ہم نے (آسمانی کائنات میں) تخلیق فرمایا ہے، بیشک ہم نے اِن لوگوں کو چپکنے والے گارے سے پیدا کیا ہےo

11. So ask them: are they more difficult to create or those (other creatures) We have created (in the heavenly universe)? Surely, We have created them just from sticky clay.

11. Ask them: ‘Are they harder (and more difficult) to create, or those things which We have created (in the heavenly universe)? Surely, We have created them from sticky clay.’

11. Faistaftihim ahum ashaddu khalqan am man khalaqna inna khalaqnahum min teenin lazibin

11. Spør dem: Er det de som er hardest (og vanskeligst) å skape, eller det Vi har skapt (i det himmelske universet)? Sannelig, Vi skapte dem fra en klistrete leire.

11. उनसे पूछिए कि क्या ये लोग तख़्लीक़ किए जाने में ज़ियादा सख़्त (और मुश्किल) हैं या वोह चीज़ें जिन्हें हमने (आस्मानी काइनात में) तख़्लीक़ फरमाया है, बेशक हमने इन लोगों को चिपकने वाले गारे से पैदा किया है।

১১. তাদেরকে জিজ্ঞেস করুন, ‘এরা কি সৃষ্টিতে দৃঢ়তর (এবং কঠিন) না আমরা (আকাশমন্ডলীতে যা কিছু) সৃষ্টি করেছি?’ নিশ্চয়ই আমরা এদেরকে সৃষ্টি করেছি আঠালো মৃত্তিকা হতে।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اُحۡشُرُوا الَّذِیۡنَ ظَلَمُوۡا وَ اَزۡوَاجَہُمۡ وَ مَا کَانُوۡا یَعۡبُدُوۡنَ ﴿ۙ۲۲﴾

22. اُن (سب) لوگوں کو جمع کرو جنہوں نے ظلم کیا اور ان کے ساتھیوں اور پیروکاروں کو (بھی) اور اُن (معبودانِ باطلہ) کو (بھی) جنہیں وہ پوجا کرتے تھےo

22. (Allah will command:) ‘Assemble all the wrongdoers with their counterparts and those (false gods) they used to worship,

22. Assemble all those who committed injustice as well as their companions and followers and those (false gods) that they used to worship,

22. Ohshuroo allatheena thalamoo waazwajahum wama kanoo yaAAbudoona

22. Samle dem alle sammen, de som bedrev ondskap, og kompanjongene og tilhengerne deres og de (avgudene) som de pleide å tilbe,

22. उन (सब) लोगों को जमा करो जिन्होंने ज़ुल्म किया और उनके साथियों और पैरवकारों को (भी) और उन (माबूदाने बातिला) को (भी) जिन्हें वोह पूजा करते थे।

২২. এদেরকে একত্রিত করো যারা অন্যায় করেছে এবং এদের সহচর ও অনুসারীদেরকে(ও), আর তাদেরকেও এরা যাদের পূজা করতো (অর্থাৎ বাতিল উপাস্যদেরকেও)

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اِذۡ قَالَ لِاَبِیۡہِ وَ قَوۡمِہٖ مَاذَا تَعۡبُدُوۡنَ ﴿ۚ۸۵﴾

85. جبکہ انہوں نے اپنے باپ (جو حقیقت میں چچا تھا، آپ بوجہ پرورش اسے باپ کہتے تھے) اور اپنی قوم سے کہا: تم کن چیزوں کی پرستش کرتے ہو؟o

85. and said to his (foster) father and his people: ‘What are you worshipping?

85. He said to his father (who was in fact his uncle, and he used to call him father, for he had brought him up) and his people: ‘What is it that you worship?

85. Ith qala liabeehi waqawmihi matha taAAbudoona

85. Da han sa til faren sin (som egentlig var onkelen hans, men han kalte ham far fordi onkelen hadde oppfostret ham) og folket sitt: «Hva for noe er det dere tilber?

85. जबकि उन्होंने अपने बाप (जो हक़ीक़त में चचा था आप ब-वजहे पर्वरिश उसे बाप कहते थे) और अपनी क़ौम से कहा: तुम किन चीज़ों की परस्तिश करते हो?

,৮৫. যখন তিনি তাঁর পিতা (যিনি প্রকৃতপক্ষে ছিলেন চাচা, লালন-পালনের কারণে তিনি তাকে পিতা বলে সম্বোধন করতেন) এবং তাঁর সম্প্রদায়কে বললেন, ‘তোমরা কিসের উপাসনা করো?

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَاَرَادُوۡا بِہٖ کَیۡدًا فَجَعَلۡنٰہُمُ الۡاَسۡفَلِیۡنَ ﴿۹۸﴾

98. غرض انہوں نے ابراہیم (علیہ السلام) کے ساتھ ایک چال چلنا چاہی سو ہم نے اُن ہی کو نیچا دکھا دیا (نتیجۃً آگ گلزار بن گئی)o

98. They desired to scheme against him, but We made them the lowest (thus defeating them in their plan).

98. So they attempted to play a trick against Ibrahim (Abraham), but We humiliated them (when the fire eventually turned into a flower garden).

98. Faaradoo bihi kaydan fajaAAalnahumu alasfaleena

98. De forsøkte å framføre et knep mot Abraham, men Vi vanæret dem (fordi ilden forvandlet seg til en blomsterhage).

98. ग़रज़ उन्होंने इब्राहीम (अ़लैहिस्सलाम) के साथ एक चाल चलना चाही सो हमने उन ही को नीचा दिखा दिया (नतीजतन आग गुल्ज़ार बन गई) ।

৯৮. সুতরাং তারা ইবরাহীম (আলাইহিস সালাম)-এঁর বিরুদ্ধে এক চক্রান্তের সংকল্প করলো, কিন্তু আমরা তাদেরকে অপদস্ত করে দিলাম (ফলশ্রতিতে জ্বলন্ত অগ্নি সুশীতল উদ্যানে রূপান্তরিত হয়ে গেলো)।

Play Copy
وَ قَالَ اِنِّیۡ ذَاہِبٌ اِلٰی رَبِّیۡ سَیَہۡدِیۡنِ ﴿۹۹﴾

99. پھر ابراہیم (علیہ السلام) نے کہا: میں (ہجرت کر کے) اپنے رب کی طرف جانے والا ہوں وہ مجھے ضرور راستہ دکھائے گا (وہ ملکِ شام کی طرف ہجرت فرما گئے)o

99. He said (while migrating to Syria): ‘I am going to my Lord. He will certainly guide me.’

99. Then Ibrahim (Abraham) said: ‘(Migrating,) I am going to my Lord. He will certainly guide me.’ (He migrated to Syria).

99. Waqala innee thahibun ila rabbee sayahdeeni

99. Og da sa Abraham: «Jeg går til Herren min (utvandrer herfra), Han vil visselig vise meg veien (så han utvandret til riket Levanten).

99. फिर इब्राहीम (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा: मैं (हिजरत करके) अपने रब की तरफ जाने वाला हूं वोह मुझे ज़रूर रास्ता दिखाएगा (वोह मुल्के शाम की तरफ हिजरत फरमा गए) ।

৯৯. এরপর ইবরাহীম (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘আমি (হিজরত করে) আমার প্রতিপালকের দিকে গমন করলাম, তিনি অবশ্যই আমাকে সৎপথে পরিচালিত করবেন।’ (এরপর তিনি সিরিয়ার দিকে হিজরত করলেন।)

Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَلَمَّا بَلَغَ مَعَہُ السَّعۡیَ قَالَ یٰبُنَیَّ اِنِّیۡۤ اَرٰی فِی الۡمَنَامِ اَنِّیۡۤ اَذۡبَحُکَ فَانۡظُرۡ مَاذَا تَرٰی ؕ قَالَ یٰۤاَبَتِ افۡعَلۡ مَا تُؤۡمَرُ ۫ سَتَجِدُنِیۡۤ اِنۡ شَآءَ اللّٰہُ مِنَ الصّٰبِرِیۡنَ ﴿۱۰۲﴾

102. پھر جب وہ (اسماعیل علیہ السلام) ان کے ساتھ دوڑ کر چل سکنے (کی عمر) کو پہنچ گیا تو (ابراہیم علیہ السلام نے) فرمایا: اے میرے بیٹے! میں خواب میں دیکھتا ہوں کہ میں تجھے ذبح کررہا ہوں سو غور کرو کہ تمہاری کیا رائے ہے۔ (اسماعیل علیہ السلام نے) کہا: ابّاجان! وہ کام (فوراً) کر ڈالیے جس کا آپ کو حکم دیا جا رہا ہے۔ اگر اللہ نے چاہا تو آپ مجھے صبر کرنے والوں میں سے پائیں گےo

102. When he (Isma‘il) reached the age to work alongside him, he (Ibrahim) said (to him): ‘My dear son! I have seen in a dream that I am sacrificing you. So think, what is your opinion?’ He (Isma‘il) replied: ‘My dear father! Do whatever you are commanded. If Allah pleases, you will find me among the patient.’

102. Then when (Isma‘il [Ishmael]) reached (the age of) the ability to run about with him, Ibrahim (Abraham) said: ‘O my son, I have seen in a dream that I am sacrificing you. So think, what is your opinion?’ Isma‘il (Ishmael) said: ‘O my father, do that (immediately) which you are being commanded. If Allah wills, you will find me amongst the patient (and steadfast).’

102. Falamma balagha maAAahu alssaAAya qala ya bunayya innee ara fee almanami annee athbahuka faonthur matha tara qala ya abati ifAAal ma tumaru satajidunee in shaa Allahu mina alssabireena

102. Da han (Ismael) nådde den alderen da han kunne holde følge med ham rundt omkring, sa Abraham: «Å, min sønn! Jeg har sett i en drøm at jeg slakter deg, så tenk grundig over hva du mener.» Ismael sa: «Å, min far! Gjør (med en gang) det du blir befalt; hvis Allah vil, så vil du finne meg av de tålmodige.»

102. फिर जब वोह (इस्माईल अ़लैहिस्सलाम) उनके साथ दौड़ कर चल सकने (की उम्र) को पहुंच गया तो (इब्राहीम अ़लैहिस्सलाम ने) फरमाया: ऐ मेरे बेटे! मैं ख़्वाब में देखता हूं कि मैं तुझे ज़ब्ह कर रहा हूं सो ग़ौर करो कि तुम्हारी क्या राए है। (इस्माईल अ़लैहिस्सलाम ने) कहा अब्बाजान! वोह काम (फौरन) कर डालिए जिसका आपको हुक्म दिया जा रहा है। अगर अल्लाह ने चाहा तो आप मुझे सब्र करने वालों में से पाएंगे।

১০২. অতঃপর যখন তিনি (ইসমাইল আলাইহিস সালাম) তাঁর সঙ্গে দৌঁড়ে চলার সক্ষম (বয়সে উপনীত) হলেন, তখন (ইবরাহীম আলাইহিস সালাম) বললেন। ‘হে আমার পুত্র! আমি স্বপ্নে দেখেছি যে, আমি তোমাকে জবাই করছি; সুতরাং ভেবে দেখো, তোমার কী অভিমত?’ (ইসমাইল আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘হে আমার পিতা! আপনি যে কাজে আদিষ্ট হয়েছেন তা (দ্রুত) সম্পন্ন করুন। আল্লাহ্‌র ইচ্ছায় আপনি আমাকে ধৈর্য ধারণকারীদের মধ্যে পাবেন।’

Play Copy
فَلَمَّاۤ اَسۡلَمَا وَ تَلَّہٗ لِلۡجَبِیۡنِ ﴿۱۰۳﴾ۚ

103. پھر جب دونوں (رضائے الٰہی کے سامنے) جھک گئے (یعنی دونوں نے مولا کے حکم کو تسلیم کرلیا) اور ابراہیم (علیہ السلام) نے اسے پیشانی کے بل لِٹا دیا (اگلا منظر بیان نہیں فرمایا)o

103. So when they both submitted (to Allah’s will) and he laid him on his forehead (for sacrifice),

103. So when both submitted (to the will of Allah i.e., both surrendered to Allah’s command), and Ibrahim (Abraham) laid him down on his forehead—(the subsequent sight has not been described;)

103. Falamma aslama watallahu liljabeeni

103. Da begge hadde underkastet seg (Allahs vilje; begge overga seg til Herrens befaling) og Abraham hadde lagt ham med pannen ned (hva som skjedde etterpå har ikke blitt beskrevet) –

103. फिर जब दोनों (रज़ाए इलाही के सामने) झुक गए (यानी दोनों ने मौला के हुक्म को तस्लीम कर लिया) और इब्राहीम (अ़लैहिस्सलाम) ने उसे पेशानी के बल लिटा दिया (अगला मंज़र बयान नहीं फरमाया) ।

১০৩. অতঃপর যখন উভয়ে (আল্লাহ্ তা’আলার সন্তুষ্টির কাছে) আনুগত্য প্রকাশ করলেন এবং ইবরাহীম (আলাইহিস সালাম) তাঁকে কাত করে শায়িত করলেন, (পরবর্তী দৃশ্য বর্ণিত হয়নি)

Play Copy
Play Copy
قَدۡ صَدَّقۡتَ الرُّءۡیَا ۚ اِنَّا کَذٰلِکَ نَجۡزِی الۡمُحۡسِنِیۡنَ ﴿۱۰۵﴾

105. واقعی تم نے اپنا خواب (کیاخوب) سچا کر دکھایا۔ بے شک ہم محسنوں کو ایسا ہی صلہ دیا کرتے ہیں (سو تمہیں مقامِ خلّت سے نواز دیا گیا ہے)o

105. You have fulfilled the dream!’ Indeed, this is how We reward the virtuously excellent!

105. (How wonderfully) have you made your dream really true!’ Surely, We pay back the spiritually excellent the same way. (So you are blessed with the prominence of Our closest friend.)

105. Qad saddaqta alrruya inna kathalika najzee almuhsineena

105. I sannhet, (hvor fortreffelig) du har bevist drømmen din sann.» Sannelig, slik belønner Vi de åndelig fullkomne (derfor har Vi skjenket deg Vårt hjertenære vennskap).

105. वाके़ई तुमने अपना ख़्वाब (क्या ख़ूब) सच्चा कर दिखाया। बेशक हम मुह्‌सिनों को ऐसा ही सिला दिया करते हैं (सो तुम्हें मक़ामे खु़ल्लत से नवाज़ दिया गया है) ।

১০৫. তুমি তো তোমার স্বপ্ন (কতোই না চমৎকারভাবে) বাস্তবিকই সত্যে রূপান্তরিত করে দেখালে।’ এভাবেই আমরা আত্মিক পরিশুদ্ধদেরকে পুরস্কৃত করে থাকি। (সুতরাং তোমাকে ঘনিষ্ট বন্ধুর মর্যাদায় সৌভাগ্যবান করা হয়েছে।)

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ بٰرَکۡنَا عَلَیۡہِ وَ عَلٰۤی اِسۡحٰقَ ؕ وَ مِنۡ ذُرِّیَّتِہِمَا مُحۡسِنٌ وَّ ظَالِمٌ لِّنَفۡسِہٖ مُبِیۡنٌ ﴿۱۱۳﴾٪

113. اور ہم نے اُن پر اور اسحاق (علیہ السلام) پر برکتیں نازل فرمائیں، اور ان دونوں کی نسل میں نیکو کار بھی ہیں اور اپنی جان پر کھلے ظلم شِعار بھیo

113. And We bestowed blessings upon him and Ishaq (Isaac). And among their descendants, (some) are virtuous and (some) who openly wrong themselves.

113. And We bestowed blessings on him and on Ishaq (Isaac). And amongst their descendants are both the virtuous as well as those who expressly wrong themselves.

113. Wabarakna AAalayhi waAAala ishaqa wamin thurriyyatihima muhsinun wathalimun linafsihi mubeenun

113. Og Vi velsignet ham og Isak, og blant deres etterkommere finnes de dydige og de som klart gjør sin egen sjel ondt.

113. और हमने उन पर और इस्हाक़ (अ़लैहिस्सलाम) पर बरकतें नाज़िल फरमाईं और उन दोनों की नस्ल में नेकूकार भी हैं और अपनी जान पर खुले जु़ल्म शिआर भी।

১১৩. আর আমরা তাঁর প্রতি এবং ইসহাক (আলাইহিস সালাম)-এঁর প্রতি বরকত দান করেছিলাম এবং তাঁদের উভয়ের বংশধরদের মধ্যে সৎকর্মপরায়ণও রয়েছে এবং নিজের প্রতি স্পষ্ট অত্যাচারীও রয়েছে।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَسَاہَمَ فَکَانَ مِنَ الۡمُدۡحَضِیۡنَ ﴿۱۴۱﴾ۚ

141. پھر (کشتی بھنور میں پھنس گئی تو) انہوں نے قرعہ ڈالا تو وہ (قرعہ میں) مغلوب ہوگئے (یعنی ان کا نام نکل آیا اور کشتی والوں نے انہیں دریا میں پھینک دیا)o

141. So he joined (the other passengers) in drawing lots (to save the ship from sinking), but he was the one to be overthrown (into the sea).

141. Then (when it was caught into a whirlpool) they cast lots, and (in the draws) he came to be the loser (i.e., his name was drawn and those in the boat cast him overboard into the river).

141. Fasahama fakana mina almudhadeena

141. Da (skipet satt fast i en virvelstrøm), kastet de lodd, og han tapte (loddkastet, navnet hans ble trukket, og han ble av den grunn kastet ut i havet).

141. फिर (कश्ती भंवर में फंस गई तो) उन्होंने क़ुर्आ डाला तो वोह (क़ुर्आ में) मग़्लूब हो गए (यानी उनका नाम निकल आया और कश्ती वालों ने उन्हें दरिया में फैंक दिया) ।

,১৪১. অতঃপর (নৌযানটি ঘূর্ণাবর্তে আটকে গেলে) তারা লটারী করলো, তখন তিনি (লটারীতে) পরাভূত হলেন। (অর্থাৎ লটারীতে তাঁর নাম উঠলো এবং লোকেরা তাঁকে সাগরে ফেলে দিল।)

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ جَعَلُوۡا بَیۡنَہٗ وَ بَیۡنَ الۡجِنَّۃِ نَسَبًا ؕ وَ لَقَدۡ عَلِمَتِ الۡجِنَّۃُ اِنَّہُمۡ لَمُحۡضَرُوۡنَ ﴿۱۵۸﴾ۙ

158. اور انہوں نے (تو) اللہ اور جِنّات کے درمیان (بھی) نسبی رشتہ مقرر کر رکھا ہے، حالانکہ جنّات کو معلوم ہے کہ وہ (بھی اللہ کے حضور) یقیناً پیش کیے جائیں گےo

158. They also claim that He has kinship with the jinn. Yet the jinn (themselves) know they will be presented (before Him for judgement).

158. And they have fabricated a blood relationship between Allah and the jinn (as well), whereas the jinn know that they (too) will be made to appear (before the presence of Allah).

158. WajaAAaloo baynahu wabayna aljinnati nasaban walaqad AAalimati aljinnatu innahum lamuhdaroona

158. Og de har (til og med) funnet på et slektskapsforhold mellom Allah og dsjinnene, enda dsjinnene vet svært godt at de i sannhet vil bli framstilt (i Allahs rettssal).

158. और उन्होंने (तो) अल्लाह और जिन्नात के दर्मियान (भी) नसबी रिश्ता मुक़र्रर कर रखा है। हालांकि जिन्नात को मालूम है कि वोह (भी अल्लाह के हुज़ूर) यक़ीनन पेश किए जाएंगे।

১৫৮. আর তারা তো আল্লাহ্ এবং জ্বিনদের মাঝে(ও) আত্মীয়তার সম্পর্ক স্থির করেছে, অথচ জ্বীনেরা জানে যে, তাদেরকেও (আল্লাহ্‌র সমীপে) অবশ্যই উপস্থিত করা হবে।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy

Sad

  • مکیسورہ
  • 38ترتيب تلاوت
  • 38ترتيب نزولي
  • 5رکوع
  • 88آيات
  • 23پارہ نمبر

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

Play Copy
Play Copy
Play Copy
کَمۡ اَہۡلَکۡنَا مِنۡ قَبۡلِہِمۡ مِّنۡ قَرۡنٍ فَنَادَوۡا وَّ لَاتَ حِیۡنَ مَنَاصٍ ﴿۳﴾

3. ہم نے کتنی ہی امّتوں کو اُن سے پہلے ہلاک کر دیا تو وہ (عذاب کو دیکھ کر) پکارنے لگے حالانکہ اب خلاصی (اور رہائی) کا وقت نہیں رہا تھاo

3. How many generations have We destroyed before them? And they called out for help when the time for escape had passed.

3. How many a community We have destroyed before them! And they started crying (on seeing the torment) when there was no time left for deliverance (and release).

3. Kam ahlakna min qablihim min qarnin fanadaw walata heena manasin

3. Hvor mange generasjoner utslettet Vi ikke før dem, og de begynte å anrope (ved å se pinen), enda det ikke var tid for befrielse?

3. हमने कितनी ही उम्मतों को उनसे पहले हलाक कर दिया तो वोह (अ़ज़ाब को देखकर) पुकारने लगे हालांकि अब ख़ुलासी (और रहाई) का वक़्त नहीं रहा था।

৩. আমরা তাদের পূর্বে কতোই না জনগোষ্ঠীকে ধ্বংস করেছি! অতঃপর তারা (শাস্তি অবলোকন করে) ফরিয়াদ করেছিল, অথচ তখন নিষ্কৃতির (ও পরিত্রাণের) সময় অবশিষ্ট ছিল না।

Play Copy
وَ عَجِبُوۡۤا اَنۡ جَآءَہُمۡ مُّنۡذِرٌ مِّنۡہُمۡ ۫ وَ قَالَ الۡکٰفِرُوۡنَ ہٰذَا سٰحِرٌ کَذَّابٌ ۖ﴿ۚ۴﴾

4. اور انہوں نے اس بات پر تعجب کیا کہ ان کے پاس اُن ہی میں سے ایک ڈر سنانے والا آگیا ہے۔ اور کفّار کہنے لگے: یہ جادوگر ہے، بہت جھوٹا ہےo

4. They think it strange that a warner has come to them from among themselves. So the disbelievers say: ‘This is a magician, a great liar.

4. And they wondered that a Warner had come to them from amongst themselves and the disbelievers said: ‘He is a magician, a great liar.

4. WaAAajiboo an jaahum munthirun minhum waqala alkafiroona hatha sahirun kaththabun

4. Og de forundret seg over at det kom en advarer fra deres egen midte til dem, og de vantro sa: «Dette er en magiker, en løgnhals!

4. और उन्होंने इस बात पर तअ़ज्जुब किया कि उनके पास उन ही में से एक डर सुनाने वाला आ गया है। और कुफ्फार कहने लगे: ये जादूगर है, बहुत झूटा है।

৪. আর তারা বিস্ময় বোধ করেছে যে, তাদের নিকট তাদেরই মধ্য থেকে একজন সতর্ককারী আগমন করেছেন এবং কাফেরেরা বললো, ‘এ তো এক যাদুকর, বড় মিথ্যাবাদী।

Play Copy
Play Copy
وَ انۡطَلَقَ الۡمَلَاُ مِنۡہُمۡ اَنِ امۡشُوۡا وَ اصۡبِرُوۡا عَلٰۤی اٰلِہَتِکُمۡ ۚۖ اِنَّ ہٰذَا لَشَیۡءٌ یُّرَادُ ۖ﴿ۚ۶﴾

6. اور اُن کے سردار (ابوطالب کے گھر میں نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی مجلس سے اٹھ کر) چل کھڑے ہوئے (باقی لوگوں سے) یہ کہتے ہوئے کہ تم بھی چل پڑو، اور اپنے معبودوں (کی پرستش) پر ثابت قدم رہو، یہ ضرور ایسی بات ہے جس میں کوئی غرض (اور مراد) ہےo

6. The leaders among them (i.e. the Quraysh) departed (saying): ‘Walk away and stand firm to your gods! Indeed, this is something designed (to usurp power).

6. And their chiefs (stood up terminating their meeting with the Holy Prophet [blessings and peace be upon him] at Abu Talib’s house) and walked out saying (to the rest of the people): ‘You also walk out, and be firm-footed in (worshipping) your gods. There is for sure some motive (and purpose) behind it.

6. Waintalaqa almalao minhum ani imshoo waisbiroo AAala alihatikum inna hatha lashayon yuradu

6. Og høvdingene deres reiste seg og gikk sin vei (fra samlingen til den sjenerøse Profeten ﷺ hjemme hos onkelen hans Abō Tālib) mens de sa (til resten): «Gå, dere også, og vær stø på føttene i (å dyrke) gudene deres. Sannelig, dette er en ting som har en baktanke.

6. और उनके सरदार (अबू तालिब के घर में नबिय्ये अकरम सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की मज्लिस से उठकर) चल खड़े हुए (बाक़ी लोगों से) ये कहते हुए कि तुम भी चल पड़ो, और अपने माबूदों (की परस्तिश) पर साबित क़दम रहो ये ज़रूर ऐसी बात है जिसमें कोई ग़रज़ (और मुराद) है।

৬. আর তাদের সরদারগণ (খাজা আবু ত্বালিব রাদিয়াল্লাহু তা’আলা আনহুর গৃহে নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লামের মজলিস থেকে) উঠে চলে গেল; (বাকী লোকদেরকে) এ কথা বলতে বলতে যে, ‘তোমরাও চলো। আর তোমাদের উপাস্যদের (বিশ্বাসের) উপর অটল থাকো। নিশ্চয়ই এর পেছনে কোনো অভিপ্রায় (ও উদ্দেশ্য) রয়েছে।

Play Copy
Play Copy
ءَ اُنۡزِلَ عَلَیۡہِ الذِّکۡرُ مِنۡۢ بَیۡنِنَا ؕ بَلۡ ہُمۡ فِیۡ شَکٍّ مِّنۡ ذِکۡرِیۡ ۚ بَلۡ لَّمَّا یَذُوۡقُوۡا عَذَابِ ؕ﴿۸﴾

8. کیا ہم سب میں سے اسی پر یہ ذکر (یعنی قرآن) اتارا گیا ہے؟ بلکہ وہ میرے ذکر کی نسبت شک میں (گرفتار) ہیں، بلکہ انہوں نے ابھی میرے عذاب کا مزہ نہیں چکھاo

8. Has the Reminder been revealed (only) to him among us (all)?’ Instead, they are in doubt regarding My Reminder. Nay! They have not yet tasted My punishment.

8. Has this admonition (the Qur’an) been sent down to him alone out of all of us?’ To be more precise, they are (caught) in doubt about My admonition. But in truth they have not yet tasted My torment.

8. Aonzila AAalayhi alththikru min baynina bal hum fee shakkin min thikree bal lamma yathooqoo AAathabi

8. Har denne formaningen (Koranen) blitt åpenbart kun til ham, av oss alle?» Faktisk er de (fanget) i tvil om Min formaning, faktisk har de ikke enda følt Min pines smak.

8. क्या हम सब में से उसी पर ये ज़िक्र (यानी क़ुरआन) उतारा गया है, बल्कि वोह मेरे ज़िक्र की निस्बत शक में (गिरफ्तार) हैं, बल्कि उन्होंने अभी मेरे अ़ज़ाब का मज़ा नहीं चखा।

৮. আমাদের সবার মধ্য থেকে কি শুধু তাঁর উপর এ উপদেশ (কুরআন) অবতীর্ণ হলো?’ বরং তারা আমার উপদেশের ব্যাপারে সন্দিহান। তারা এখনো আমার শাস্তি আস্বাদন করেনি।

Play Copy
Play Copy
اَمۡ لَہُمۡ مُّلۡکُ السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضِ وَ مَا بَیۡنَہُمَا ۟ فَلۡیَرۡتَقُوۡا فِی الۡاَسۡبَابِ ﴿۱۰﴾

10. یا اُن کے پاس آسمانوں اور زمین کی اور جو کچھ اِن دونوں کے درمیان ہے اس کی بادشاہت ہے؟ (اگر ہے) تو انہیں چاہئے کہ رسّیاں باندھ کر (آسمان پر) چڑھ جائیںo

10. Or do they own the kingdom of the heavens, the earth and whatever is between them? (If so,) then let them ascend (into the heavens) by some means.

10. Or do they possess the kingdom of the heavens and the earth and all that is between them? (If so,) then they should tie up ropes and climb up (to heaven).

10. Am lahum mulku alssamawati waalardi wama baynahuma falyartaqoo fee alasbabi

10. Eller har de kongemakten over himlene og jorden og alt det som mellom dem begge er? (Hvis ja!) Da bør de binde rep og klatre opp (til himmelen).

10. या उनके पास आस्मानों और ज़मीन की और जो कुछ इन दोनों के दर्मियान है उसकी बादशाहत है? (अगर है) तो उन्हें चाहिए के रस्सियां बांधकर (आस्मान पर) चढ़ जाएं।

১০. অথবা তাদের কি আকাশমন্ডলী ও পৃথিবী এবং এ দু’য়ের মাঝে যা কিছু রয়েছে তার রাজত্ব রয়েছে? (যদি থাকে) তাহলে তারা যেন রশি বেঁধে (আকাশে) আরোহণ করে।

Play Copy
Play Copy
کَذَّبَتۡ قَبۡلَہُمۡ قَوۡمُ نُوۡحٍ وَّ عَادٌ وَّ فِرۡعَوۡنُ ذُو الۡاَوۡتَادِ ﴿ۙ۱۲﴾

12. اِن سے پہلے قومِ نوح نے اور عاد نے اور بڑی مضبوط حکومت والے (یا میخوں سے اذیّت دینے والے) فرعون نے (بھی) جھٹلایا تھاo

12. Before them, the people of Nuh (Noah) and ‘Ad denied (their messengers), and (so did) Pharaoh, who used to impale (his victims).

12. Before them the people of Nuh (Noah) and ‘Ad and (also) Pharaoh, the powerful king (who tortured with stakes), belied and disbelieved;

12. Kaththabat qablahum qawmu noohin waAAadun wafirAAawnu thoo alawtadi

12. Før dem forsverget også Noahs folk og ‛Ād og farao med det mektige herredømmet (eller han som pinte folk på stakene),

12. इनसे पहले क़ौमे नूह ने और आद ने और बड़ी मज़बूत हुकूमत वाले (या मेख़ों से अज़िय्यत देने वाले) फिरऔन ने (भी) झुटलाया था।

১২. তাদের পূর্বেও নূহ (আলাইহিস সালাম)-এঁর সম্প্রদায়, ’আদ এবং অপ্রতিরোধ্য ক্ষমতাধর (অথবা পেরেক দ্বারা নির্যাতনকারী) ফেরাউন মিথ্যাপ্রতিপন্ন করেছিল;

Play Copy
وَ ثَمُوۡدُ وَ قَوۡمُ لُوۡطٍ وَّ اَصۡحٰبُ لۡـَٔیۡکَۃِ ؕ اُولٰٓئِکَ الۡاَحۡزَابُ ﴿۱۳﴾

13. اور ثمود نے اور قومِ لوط نے اور اَیکہ (بَن) کے رہنے والوں نے (یعنی قومِ شعیب نے) بھی (جھٹلایا تھا)، یہی وہ بڑے لشکر تھےo

13. And (so did) Thamud and the people of Lut (Lot) and the Forest-dwellers (i.e. the people of Shu‘ayb). These were all confederates (against the truth).

13. And Thamud and the people of Lut (Lot) and the dwellers of (the Wood) al-Ayka (i.e., the people of Shu‘ayb) too (denied). These were the large armies.

13. Wathamoodu waqawmu lootin waashabu alaykati olaika alahzabu

13. og Thamōd og Lots folk og Eykahs folk (Jetros folk, beboere av området med fyldige og tette trær) også (alle forsverget). Disse var de store armeene.

13. और समूद ने और क़ौमे लूत ने और ऐका (बन) के रहने वालों ने (यानी क़ौमे शुऐब ने) भी (झुटलाया था) यही वोह बड़े लश्कर थे।

১৩. আর সামূদ, লূত (আলাইহিস সালাম)-এঁর সম্প্রদায় এবং আইকার অধিবাসীরাও (অর্থাৎ শুয়াইব আলাইহিস সালামের বনবাসী সম্প্রদায়ও মিথ্যাপ্রতিপন্ন করেছিল)। এরা ছিল বিশাল বাহিনী।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اِصۡبِرۡ عَلٰی مَا یَقُوۡلُوۡنَ وَ اذۡکُرۡ عَبۡدَنَا دَاوٗدَ ذَا الۡاَیۡدِ ۚ اِنَّہٗۤ اَوَّابٌ ﴿۱۷﴾

17. (اے حبیبِ مکرّم!) جو کچھ وہ کہتے ہیں آپ اس پر صبر جاری رکھیئے اور ہمارے بندے داؤد (علیہ السلام) کا ذکر کریں جو بڑی قوت والے تھے، بے شک وہ (ہماری طرف) بہت رجوع کرنے والے تھےo

17. Be patient over what they say and remember Our servant Dawud (David), the possessor of power. Indeed, he was persistent in turning (to Allah).

17. (O My Esteemed Beloved!) Continue observing patience with what they say and remember Our servant Dawud (David), who had great power. Certainly, he was ever-turning (to Us in repentance).

17. Isbir AAala ma yaqooloona waothkur AAabdana dawooda tha alaydi innahu awwabun

17. (Kjære ærverdige elskede ﷺ!) Fortsett å vise tålmodighet med alt det de sier, og kom i hu Vår tjener David, som hadde stor kraft. Sannelig, han var alltid vendt mot Oss i anger.

17. (ऐ हबीबे मुकर्रम!) जो कुछ वोह कहते हैं आप उस पर सब्र जारी रखिए और हमारे बन्दे दावूद (अ़लैहिस्सलाम) का ज़िक्र करें जो बड़ी क़ुव्वत वाले थे, बेशक वोह (हमारी तरफ) बहुत रुजूअ़ करने वाले थे।

১৭. (হে সম্মানিত হাবীব!) তারা যা কিছু বলে আপনি এর উপর ধৈর্য ধারণ করুন এবং স্মরণ করুন আমার বান্দা দাউদ (আলাইহিস সালাম)-কে যিনি ছিলেন খুবই শক্তিশালী। নিশ্চয়ই তিনি (আমার প্রতি) অধিক প্রত্যাবর্তনকারী।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
اِذۡ دَخَلُوۡا عَلٰی دَاوٗدَ فَفَزِعَ مِنۡہُمۡ قَالُوۡا لَا تَخَفۡ ۚ خَصۡمٰنِ بَغٰی بَعۡضُنَا عَلٰی بَعۡضٍ فَاحۡکُمۡ بَیۡنَنَا بِالۡحَقِّ وَ لَا تُشۡطِطۡ وَ اہۡدِنَاۤ اِلٰی سَوَآءِ الصِّرَاطِ ﴿۲۲﴾

22. جب وہ داؤد (علیہ السلام) کے پاس اندر آگئے تو وہ اُن سے گھبرائے، انہوں نے کہا: گھبرائیے نہیں، ہم (ایک) مقدّمہ میں دو فریق ہیں، ہم میں سے ایک نے دوسرے پر زیادتی کی ہے۔ آپ ہمارے درمیان حق و انصاف کے ساتھ فیصلہ کر دیں اور حد سے تجاوز نہ کریں اور ہمیں سیدھی راہ کی طرف رہبری کر دیںo

22. When they entered the presence of Dawud (David), he felt nervous because of them. They said: ‘Have no fear. We are two litigants: One of us has wronged the other. So judge between us fairly; do not exceed the bounds of justice; and guide us towards the right path.’

22. When they came inside to Dawud (David), he felt nervous. They said: ‘Do not feel upset. We are two parties in a dispute. One of us has wronged the other. So judge between us with truth and justice, and do not exceed limits, and lead us towards the right path.

22. Ith dakhaloo AAala dawooda fafaziAAa minhum qaloo la takhaf khasmani bagha baAAduna AAala baAAdin faohkum baynana bialhaqqi wala tushtit waihdina ila sawai alssirati

22. Da de kom inn til David, ble han engstelig av dem. De sa: «Engst deg ikke! Vi er to parter i en konflikt, den ene av oss har gjort urett mot den andre. Døm mellom oss med sannhet og rettferdighet, og overskrid ikke grensen, og rettled oss til den rette veien.

22. जब वोह दावूद (अ़लैहिस्सलाम) के पास अन्दर आ गए तो वोह उनसे घबराए, उन्होंने कहा: घबराइए नहीं, हम (एक) मुक़द्दमे में दो फरीक़ हैं, हम में से एक ने दूसरे पर ज़ियादती की है आप हमारे दर्मियान हक़्क़ो इन्साफ के साथ फैसला कर दें। और हद से तजावुज़ न करें और हमें सीधी राह की तरफ रहबरी कर दें।

২২. যখন তারা দাউদ (আলাইহিস সালাম)-এঁর নিকট প্রবেশ করলো, তখন তিনি ভীত হয়ে পড়লেন। তারা বললো, ‘ঘাবড়াবেন না, আমরা (এক) মামলার দুই প্রতিপক্ষ, আমাদের একে অপরের প্রতি বাড়াবাড়ি করেছে। সুতরাং আপনি আমাদের মাঝে ন্যায় সংগত ফায়সালা করে দিন, তবে অবিচার করবেন না। আর আমাদেরকে সঠিক পথ-নির্দেশ করুন।

Play Copy
اِنَّ ہٰذَاۤ اَخِیۡ ۟ لَہٗ تِسۡعٌ وَّ تِسۡعُوۡنَ نَعۡجَۃً وَّ لِیَ نَعۡجَۃٌ وَّاحِدَۃٌ ۟ فَقَالَ اَکۡفِلۡنِیۡہَا وَ عَزَّنِیۡ فِی الۡخِطَابِ ﴿۲۳﴾

23. بے شک یہ میرا بھائی ہے، اِس کی ننانوے دُنبیاں ہیں اور میرے پاس ایک ہی دُنبی ہے، پھر کہتا ہے یہ (بھی) میرے حوالہ کر دو اور گفتگو میں (بھی) مجھے دبا لیتا ہےo

23. ‘Surely, he is my brother. He has ninety-nine sheep, while I have only one sheep. Yet he says: ‘Place her under my care,’ and he overpowers me in (his) conversation.

23. Surely, he is my brother; he has ninety-nine ewes and I have only one ewe. Yet he says: ‘Give it (also) to me,’ and he suppresses me in conversation (as well).

23. Inna hatha akhee lahu tisAAun watisAAoona naAAjatan waliya naAAjatun wahidatun faqala akfilneeha waAAazzanee fee alkhitabi

23. Sannelig, dette er broren min, han har nittini sauer, og jeg har kun én sau, enda sier han: 'Gi den også til meg!', og han undertrykker meg i samtalen.»

23. बेशक ये मेरा भाई है, इसकी निनानवे दुम्बियां हैं और मेरे पास एक ही दुम्बी है फिर कहता है ये (भी) मेरे हवाले कर दो और गुफ्तगू में (भी) मुझे दबा लेता है।

২৩. এ আমার ভাই, তার আছে নিরানব্বইটি দুম্বা, আর আমার আছে মাত্র একটিই দুম্বা; এরপরও সে বলে, ‘এটি(ও) আমাকে দিয়ে দাও’, আর কথায়(ও) সে আমার উপর প্রভাব বিস্তার করে।’

Play Copy
قَالَ لَقَدۡ ظَلَمَکَ بِسُؤَالِ نَعۡجَتِکَ اِلٰی نِعَاجِہٖ ؕ وَ اِنَّ کَثِیۡرًا مِّنَ الۡخُلَطَآءِ لَیَبۡغِیۡ بَعۡضُہُمۡ عَلٰی بَعۡضٍ اِلَّا الَّذِیۡنَ اٰمَنُوۡا وَ عَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ وَ قَلِیۡلٌ مَّا ہُمۡ ؕ وَ ظَنَّ دَاوٗدُ اَنَّمَا فَتَنّٰہُ فَاسۡتَغۡفَرَ رَبَّہٗ وَ خَرَّ رَاکِعًا وَّ اَنَابَ ﴿ٛ۲۴﴾

24. داؤد (علیہ السلام) نے کہا: تمہاری دُنبی کو اپنی دُنبیوں سے ملانے کا سوال کر کے اس نے تم سے زیادتی کی ہے اور بیشک اکثر شریک ایک دوسرے پر زیادتی کرتے ہیں سوائے اُن لوگوں کے جو ایمان لائے اور نیک عمل کئے، اور ایسے لوگ بہت کم ہیں۔ اور داؤد (علیہ السلام) نے خیال کیا کہ ہم نے (اس مقدّمہ کے ذریعہ) اُن کی آزمائش کی ہے، سو انہوں نے اپنے رب سے مغفرت طلب کی اور سجدہ میں گر پڑے اور توبہ کیo

24. He (Dawud) said: ‘He has been unjust to you in demanding your sheep in addition to his sheep. And indeed, many partners mistreat each other except those who believe and perform righteous deeds, and very few are they.’ Then Dawud (David) realised that We had tested him. So he asked for his Lord’s forgiveness, fell down in prostration and turned (to Him) in repentance.

24. Dawud (David) said: ‘He has done you a wrong in demanding your ewe to add to his own ewes, and it is true that most of the partners wrong one another except those who believe and do pious deeds, and such people are very few.’ And it occurred to Dawud (David) that We had put him to trial (through that dispute). So he prayed for forgiveness from his Lord and fell down prostrate and turned (to Allah) in repentance.

24. Qala laqad thalamaka bisuali naAAjatika ila niAAajihi wainna katheeran mina alkhulatai layabghee baAAduhum AAala baAAdin illa allatheena amanoo waAAamiloo alssalihati waqaleelun ma hum wathanna dawoodu annama fatannahu faistaghfara rabbahu wakharra rakiAAan waanaba

24. David sa: «Han har gjort deg urett ved å kreve sauen din for å legge den til sauene sine. Og sannelig, de fleste medeierne gjør urett mot hverandre, unntatt de som antar troen og handler rettskaffent, men det er få av slike.» Og David tenkte at Vi hadde satt ham på prøve (ved den konfliktsaken), og ba om tilgivelse fra Herren sin og falt på kne med ansiktet ned og henvendte seg i anger.

24. दावूद (अ़लैहिस्सलाम) ने कहा तुम्हारी दुम्बी को अपनी दुम्बियों से मिलाने का सवाल करके उसने तुमसे ज़ियादती की है बेशक अक्सर शरीक एक दूसरे पर ज़ियादती करते हैं सिवाए उन लोगों के जो ईमान लाए और नेक अ़मल किए, और ऐसे लोग बहुत कम हैं। और दावूद (अ़लैहिस्सलाम) ने ख़याल किया कि हमने (उस मुक़द्दमे के ज़रीए) उनकी आज़माइश की है सो उन्होंने अपने रब से मग़्फिरत तलब की और सज्दे में गिर पड़े और तौबा की।

২৪. দাউদ (আলাইহিস সালাম) বললেন, ‘তোমার দুম্বাটি তার দুম্বার সাথে যুক্ত করার দাবী করে সে তোমার প্রতি অন্যায় করেছে। আর অধিকাংশ অংশীদারই একে অপরের প্রতি বাড়াবাড়ি করে থাকে; তবে তারা ব্যতীত যারা ঈমান আনে এবং সৎকর্ম করে এবং এরকম লোক খুবই কম। আর দাউদ (আলাইহিস সালাম) বুঝতে পারলেন যে, আমরা (এ মামলার মাধ্যমে) তাকে পরীক্ষায় ফেলেছি। সুতরাং তিনি তাঁর প্রতিপালকের নিকট ক্ষমা প্রার্থনা করলেন, সেজদায় লুটিয়ে পড়লেন এবং তওবা করলেন।

Play Copy
Play Copy
یٰدَاوٗدُ اِنَّا جَعَلۡنٰکَ خَلِیۡفَۃً فِی الۡاَرۡضِ فَاحۡکُمۡ بَیۡنَ النَّاسِ بِالۡحَقِّ وَ لَا تَتَّبِعِ الۡہَوٰی فَیُضِلَّکَ عَنۡ سَبِیۡلِ اللّٰہِ ؕ اِنَّ الَّذِیۡنَ یَضِلُّوۡنَ عَنۡ سَبِیۡلِ اللّٰہِ لَہُمۡ عَذَابٌ شَدِیۡدٌۢ بِمَا نَسُوۡا یَوۡمَ الۡحِسَابِ ﴿٪۲۶﴾

26. اے داؤد! بے شک ہم نے آپ کو زمین میں (اپنا) نائب بنایا سو تم لوگوں کے درمیان حق و انصاف کے ساتھ فیصلے (یا حکومت) کیا کرو اور خواہش کی پیروی نہ کرنا ورنہ (یہ پیروی) تمہیں راہِ خدا سے بھٹکا دے گی، بے شک جو لوگ اللہ کی راہ سے بھٹک جاتے ہیں اُن کے لئے سخت عذاب ہے اس وجہ سے کہ وہ یومِ حساب کو بھول گئےo

26. O Dawud (David)! Indeed, We have made you a ruler in the land. So, judge between the people with justice. And do not follow (your) desire, for it will lead you astray from the path of Allah. Indeed, those who go astray from Allah’s way will suffer a severe punishment because they forgot the Day of Reckoning.

26. O Dawud (David)! Verily, We have made you (Our) vicegerent in the earth. So judge between the people (or rule) with truth and justice. And do not follow your desire, for this (pursuance of desire) shall turn you away from the path of Allah. Surely, those who turn away from the path of Allah, for them is severe punishment because they forget the Day of Reckoning.

26. Ya dawoodu inna jaAAalnaka khaleefatan fee alardi faohkum bayna alnnasi bialhaqqi wala tattabiAAi alhawa fayudillaka AAan sabeeli Allahi inna allatheena yadilloona AAan sabeeli Allahi lahum AAathabun shadeedun bima nasoo yawma alhisabi

26. Å, David! Sannelig, Vi har gjort deg til (Vår) forvalter på jorden, så døm (eller regjer) blant menneskene med sannhet og rettferd, og følg ikke din egen lyst, ellers så vil den (følgingen) forville deg fra Allahs vei. Sannelig, de som blir villfarne fra Allahs vei, dem venter det en streng pine fordi de har glemt oppgjørets dag.

26. ऐ दावूद! बेशक हमने आपको ज़मीन में (अपना) नाइब बनाया सो तुम लोगों के दर्मियान हक़्क़ो इन्साफ के साथ फैसले (या हुकूमत) किया करो और ख़्वाहिश की पैरवी न करना वर्ना (ये पैरवी) तुम्हें राहे ख़ुदा से भटका देगी, बेशक जो लोग अल्लाह की राह से भटक जाते हैं उनके लिए सख़्त अ़ज़ाब है इस वजह से कि वोह यौमे हिसाब को भूल गए।

২৬. হে দাউদ! নিশ্চয়ই আমরা তোমাকে পৃথিবীতে (আমাদের) প্রতিনিধি করেছি, সুতরাং তুমি মানুষের মাঝে সত্য ও ন্যায়সংগত বিচারকার্য (অথবা শাসন) পরিচালনা করো এবং প্রবৃত্তির অনুসরণ করো না। নতুবা (প্রবৃত্তির এ অনুসরণ) তোমাকে আল্লাহ্‌র পথ থেকে বিচ্যুত করে দেবে। অবশ্যই যারা আল্লাহ্‌র পথ থেকে বিচ্যুত হয়, তাদের জন্যে রয়েছে কঠিন শাস্তি, কারণ, তারা হিসাব-নিকাশের দিনকে ভুলে গিয়েছে।

Play Copy
وَ مَا خَلَقۡنَا السَّمَآءَ وَ الۡاَرۡضَ وَ مَا بَیۡنَہُمَا بَاطِلًا ؕ ذٰلِکَ ظَنُّ الَّذِیۡنَ کَفَرُوۡا ۚ فَوَیۡلٌ لِّلَّذِیۡنَ کَفَرُوۡا مِنَ النَّارِ ﴿ؕ۲۷﴾

27. اور ہم نے آسمانوں کو اور زمین کو اور جو کائنات دونوں کے درمیان ہے اسے بے مقصد و بے مصلحت نہیں بنایا۔ یہ (بے مقصد یعنی اتفاقیہ تخلیق) کافر لوگوں کا خیال و نظریہ ہے۔ سو کافر لوگوں کے لئے آتشِ دوزخ کی ہلاکت ہےo

27. We did not create the heavens, the earth and whatever is between them in vain—as the assumption of the disbelievers. So there is, for the disbelievers, a great suffering of the Hellfire.

27. And We have not created the heavens and the earth and all that is between them without any purpose and good reason. It is the view and concept of the disbelievers (that this is a purposeless creation that came about by chance). So for the disbelievers there is torment of the Fire of Hell.

27. Wama khalaqna alssamaa waalarda wama baynahuma batilan thalika thannu allatheena kafaroo fawaylun lillatheena kafaroo mina alnnari

27. Og Vi har ikke skapt himmel og jord og alt det som mellom dem begge er, uten mening og en god grunn. Dette er tanken til de vantro (at skaperverket er uten mål og mening og en ren tilfeldighet). For de vantro vil det være undergang ved helvetes ild.

27. और हमने आस्मानों को और ज़मीन को और जो काइनात दोनों के दर्मियान है उसे बे मक़्सदो बे मस्लेहत नहीं बनाया। ये (बेमक़्सद यानी इत्तेफाक़िया तख़्लीक़) काफिर लोगों का ख़यालो नज़रिया है। सो काफिर लोगों के लिए आतिशे दोज़ख़ की हलाकत है।

২৭. আর আমরা আকাশমন্ডলী ও পৃথিবী এবং এ দু’য়ের মাঝে যা কিছু রয়েছে সেগুলোকে অনর্থক ও বিনা কারণে সৃষ্টি করিনি। (অনর্থক অর্থাৎ ঘটনাক্রমে সৃষ্টি করার) এ ধারণা ও দৃষ্টিভঙ্গি কাফেরদের। সুতরাং কাফেরদের জন্যে রয়েছে জাহান্নামের আগুনের দুর্ভোগ।

Play Copy
اَمۡ نَجۡعَلُ الَّذِیۡنَ اٰمَنُوۡا وَ عَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ کَالۡمُفۡسِدِیۡنَ فِی الۡاَرۡضِ ۫ اَمۡ نَجۡعَلُ الۡمُتَّقِیۡنَ کَالۡفُجَّارِ ﴿۲۸﴾

28. کیا ہم اُن لوگوں کو جو ایمان لائے اور اعمالِ صالحہ بجا لائے اُن لوگوں جیسا کر دیں گے جو زمین میں فساد بپا کرنے والے ہیں یا ہم پرہیزگاروں کو بدکرداروں جیسا بنا دیں گےo

28. Shall We treat those who believe and perform righteous deeds like those who cause corruption on the earth? Or shall We treat the God-conscious like the wicked?

28. Shall We make those who believe and do constructive works like those who corrupt the earth with mischief and destructive works? Or shall We make the pious like the corrupt and wicked?

28. Am najAAalu allatheena amanoo waAAamiloo alssalihati kaalmufsideena fee alardi am najAAalu almuttaqeena kaalfujjari

28. Skulle Vi gjøre dem som antar troen og handler rettskaffent, like dem som anstifter ufred på jorden, eller skulle Vi gjøre de gudfryktige like de ugudelige?

28. क्या हम उन लोगों को जो ईमान लाए और आमाले सालेहा बजा लाए उन लोगों जैसा कर देंगे जो ज़मीन में फसाद बपा करने वाले हैं या हम परहेज़गारों को बदकिर्दारों जैसा बना देंगे।

২৮. আমরা কি ঈমানদার এবং সৎকর্মশীলদেরকে সেসব লোকদের মতো করে দেবো যারা পৃথিবীতে বিপর্যয় সৃষ্টি করে বেড়ায় অথবা আমরা কি পরহেযগারদেরকে পাপাচারীদের মতো করে দেবো?

Play Copy
کِتٰبٌ اَنۡزَلۡنٰہُ اِلَیۡکَ مُبٰرَکٌ لِّیَدَّبَّرُوۡۤا اٰیٰتِہٖ وَ لِیَتَذَکَّرَ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ ﴿۲۹﴾

29. یہ کتاب برکت والی ہے جسے ہم نے آپ کی طرف نازل فرمایا ہے تاکہ دانش مند لوگ اس کی آیتوں میں غور و فکر کریں اور نصیحت حاصل کریںo

29. (This is) a blessed Book, which We have revealed to you, so that they may contemplate its verses and those possessing intellect may be mindful of advice.

29. This is a Blessed Book that We have revealed to you so that the wise may ponder over its Verses and seek direction and guidance.

29. Kitabun anzalnahu ilayka mubarakun liyaddabbaroo ayatihi waliyatathakkara oloo alalbabi

29. Denne skriften er velsignelsesfull som Vi har åpenbart for deg, sånn at de visdomsrike skal fordype seg grundig i åpenbaringene dens og få fatt i formaningen.

29. ये किताब बरकत वाली है। जिसे हमने आपकी तरफ नाज़िल फरमाया है ताकि दानिशमन्द लोग उसकी आयतों में ग़ौरो फिक्र करें और नसीहत हासिल करें।

২৯. এ এক কল্যাণময় কিতাব, যা আমরা আপনার নিকট প্রেরণ করেছি; যাতে জ্ঞানবান ব্যক্তিরা এর আয়াতসমূহ অনুধাবন করে এবং উপদেশ ও হেদায়াত গ্রহণ করে।

Play Copy
وَ وَہَبۡنَا لِدَاوٗدَ سُلَیۡمٰنَ ؕ نِعۡمَ الۡعَبۡدُ ؕ اِنَّہٗۤ اَوَّابٌ ﴿ؕ۳۰﴾

30. اور ہم نے داؤد (علیہ السلام) کو (فرزند) سلیمان (علیہ السلام) بخشا، وہ کیا خوب بندہ تھا، بے شک وہ بڑی کثرت سے توبہ کرنے والا ہےo

30. And We blessed Dawud (David) with (a son named) Sulayman (Solomon). What an excellent servant (he was)! Indeed, he was persistently repentant.

30. And We blessed Dawud (David) with (a son) Sulayman (Solomon). How excellent a servant was he! He is indeed oft-returning to Allah in repentance.

30. Wawahabna lidawooda sulaymana niAAma alAAabdu innahu awwabun

30. Og Vi skjenket David (en sønn) Salomo. Hvor fortreffelig en tjener han var! I sannhet, han var evig henvendt (til Oss) i anger.

30. और हमने दावूद (अ़लैहिस्सलाम) को (फरज़न्द) सुलैमान (अ़लैहिस्सलाम) बख़्शा वोह क्या ख़ूब बन्दा था, बेशक वोह बड़ी कसरत से तौबा करने वाला है।

৩০. আর আমরা দাউদ (আলাইহিস সালাম)-কে দান করলাম (পুত্র) সুলাইমান (আলাইহিস সালাম)। তিনি কতোই না উত্তম বান্দা ছিলেন! তিনি ছিলেন অধিক পরিমাণে তওবাকারী।

Play Copy
Play Copy
فَقَالَ اِنِّیۡۤ اَحۡبَبۡتُ حُبَّ الۡخَیۡرِ عَنۡ ذِکۡرِ رَبِّیۡ ۚ حَتّٰی تَوَارَتۡ بِالۡحِجَابِ ﴿ٝ۳۲﴾

32. تو انہوں نے (اِنابۃً) کہا: میں مال (یعنی گھوڑوں) کی محبت کو اپنے رب کے ذکر سے بھی (زیادہ) پسند کر بیٹھا ہوں یہاں تک کہ (سورج رات کے) پردے میں چھپ گیاo

32. he said (remorsefully): ‘I have preferred the love of good (things, i.e. horses) over the remembrance of my Lord, until (the sun) disappeared behind the veil (of the night).’

32. He said (remorsefully): ‘I have cherished love for wealth (i.e., horses) more than the love for the remembrance of my Lord until (the sun) disappeared behind the veil (of night).’

32. Faqala innee ahbabtu hubba alkhayri AAan thikri rabbee hatta tawarat bialhijabi

32. sa han (skyldbetynget): «Jeg har satt kjærligheten til rikdom (hestene) foran min Herres ihukommelse, helt til den (solen) har skjult seg i forhenget (nattens forheng)!»

32. तो उन्होंने (इनाबतन) कहा: मैं माल (यानी घोड़ों) की महब्बत को अपने रब के ज़िक्र से भी (ज़ियादा) पसन्द कर बैठा हूं यहां तक कि (सूरज रात के) पर्दे में छुप गया।

,৩২. তখন তিনি (অনুতপ্ত হয়ে) বললেন, ‘আামি তো আমার প্রতিপালকের স্মরণের চেয়ে ঐশ্বর্য (অর্থাৎ অশ্বরাজির) প্রীতিতে (বেশী) মগ্ন হয়ে পড়েছি, এদিকে (সূর্য রাতের) আবরণে ঢেকে গেছে।’

Play Copy
رُدُّوۡہَا عَلَیَّ ؕ فَطَفِقَ مَسۡحًۢا بِالسُّوۡقِ وَ الۡاَعۡنَاقِ ﴿۳۳﴾

33. انہوں نے کہا: اُن (گھوڑوں) کو میرے پاس واپس لاؤ، تو انہوں نے (تلوار سے) اُن کی پنڈلیاں اور گردنیں کاٹ ڈالیں (یوں اپنی محبت کو اللہ کے تقرّب کے لئے ذبح کر دیا)o

33. (He said:) ‘Bring them back to me.’ Then he began to stroke (their) legs and necks (and thus he sacrificed his worldly love for the love of God).

33. He said: ‘Bring them (horses) back to me.’ So he cut away their legs and necks (with a sword, and thus he slaughtered his love for nearness to Allah).

33. Ruddooha AAalayya fatafiqa mashan bialssooqi waalaAAnaqi

33. (Salomo sa videre): «Bring dem (hestene) tilbake til meg!» Så hogget han av leggene og halsen deres (med sverd; slik slaktet han sin kjærlighet for Allahs nærhet).

33. उन्होंने कहा: उन (घोड़ों) को मेरे पास वापस लाओ तो उन्होंने (तलवार से) उनकी पिण्डलियां और गर्दनें काट डालीं (यूं अपनी महब्बत को अल्लाह के तक़र्रुब केलिए ज़ब्ह कर दिया) ।

৩৩. তিনি বললেন, ‘ওগুলোকে পুনরায় আমার নিকট নিয়ে আসো’। অতঃপর তিনি (তলোয়ার দিয়ে) এগুলোর পদদেশ এবং গলদেশ ছেদন করলেন। (এমনিভাবে তিনি স্বীয় ভালোবাসাকে আল্লাহ্‌র নৈকট্যের জন্যে উৎসর্গ করে দিলেন।)

Play Copy
وَ لَقَدۡ فَتَنَّا سُلَیۡمٰنَ وَ اَلۡقَیۡنَا عَلٰی کُرۡسِیِّہٖ جَسَدًا ثُمَّ اَنَابَ ﴿۳۴﴾

34. اور بے شک ہم نے سلیمان (علیہ السلام) کی (بھی) آزمائش کی اور ہم نے اُن کے تخت پر ایک (عجیب الخلقت) جسم ڈال دیا پھر انہوں نے اللہ کی طرف رجوع کیاo

34. And indeed, We (also) tried Sulayman (Solomon) and placed a (lifeless) body on his throne. Then, he turned to Allah in repentance.

34. And indeed, We (also) put Sulayman (Solomon) to trial, and placed an (unusually created) body on his throne. Then he regained (the rule).

34. Walaqad fatanna sulaymana waalqayna AAala kursiyyihi jasadan thumma anaba

34. Og uten tvil, Vi satte Salomo på en test, idet Vi satte en (underlig skapt) kropp på tronen hans. Deretter gjenvant han (kongedømmet).

34. और बेशक हमने सुलैमान (अ़लैहिस्सलाम) की (भी) आज़माइश की और हमने उनके तख़्त पर एक (अ़जीबुल ख़िल्क़त) जिस्म डाल दिया फिर उन्होंने दोबारा (सल्तनत) पा ली।

৩৪. আর আমরা তো সুলাইমান (আলাইহিস সালাম)-কে পরীক্ষা করলাম এবং তাঁর সিংহাসনে (অদ্ভুত) এক দেহ রেখে দিলাম। অতঃপর তিনি দ্বিতীয়বার (রাজত্ব) পেলেন।

Play Copy
قَالَ رَبِّ اغۡفِرۡ لِیۡ وَ ہَبۡ لِیۡ مُلۡکًا لَّا یَنۡۢبَغِیۡ لِاَحَدٍ مِّنۡۢ بَعۡدِیۡ ۚ اِنَّکَ اَنۡتَ الۡوَہَّابُ ﴿۳۵﴾

35. عرض کیا: اے میرے پروردگار! مجھے بخش دے، اور مجھے ایسی حکومت عطا فرما کہ میرے بعد کسی کو میسّر نہ ہو، بیشک تو ہی بڑا عطا فرمانے والا ہےo

35. He said: ‘My Lord! Forgive me and grant me a kingdom that shall not befit anyone after me. Surely, You are the Most-Generous Provider.’

35. He submitted: ‘O my Lord, forgive me, and bestow on me such a reign that no one may have after me. Surely, You are Most Benevolent.’

35. Qala rabbi ighfir lee wahab lee mulkan la yanbaghee liahadin min baAAdee innaka anta alwahhabu

35. Salomo sa ydmykt: «Herren min! Tilgi meg, og skjenk meg et slikt kongedømme som ingen kan ha etter meg. Sannelig, Du er Skjenkeren!»

35. अ़र्ज़ किया: ऐ मेरे परवरदिगार! मुझे बख़्श दे, और मुझे ऐसी हुकूमत अ़ता फरमा कि मेरे बाद किसी को मुयस्सर न हो बेशक तू ही बड़ा अ़ता फरमाने वाला है।

৩৫. তিনি আরয করলেন, ‘হে আমার প্রতিপালক! আমাকে ক্ষমা করো এবং আমাকে দান করো এমন এক রাজ্য যা আমার পর আর কারোরই হবে না। তুমি তো মহান দাতা।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
وَ اذۡکُرۡ عَبۡدَنَاۤ اَیُّوۡبَ ۘ اِذۡ نَادٰی رَبَّہٗۤ اَنِّیۡ مَسَّنِیَ الشَّیۡطٰنُ بِنُصۡبٍ وَّ عَذَابٍ ﴿ؕ۴۱﴾

41. اور ہمارے بندے ایّوب (علیہ السلام) کا ذکر کیجئے جب انہوں نے اپنے رب کو پکارا کہ مجھے شیطان نے بڑی اذیّت اور تکلیف پہنچائی ہےo

41. Remember Our servant Ayyub (Job), when he called upon his Lord: ‘Satan has afflicted me with distress and suffering.’

41. And mention Our servant Ayyub (Job) when he cried to his Lord: ‘Satan has afflicted me with great torture and suffering.’

41. Waothkur AAabdana ayyooba ith nada rabbahu annee massaniya alshshaytanu binusbin waAAathabin

41. Og nevn Vår tjener Job, den gang han anropte Herren sin: «Satan har påført meg stor lidelse og smerte!»

41. और हमारे बन्दे अय्यूब (अ़लैहिस्सलाम) का ज़िक्र कीजिए जब उन्होंने अपने रब को पुकारा कि मुझे शैतान ने बड़ी अज़िय्यत और तक्लीफ पहुंचाई है।

৪১. আর স্মরণ করুন আমার বান্দা আইয়ূব (আলাইহিস সালাম)-কে, যখন তিনি তাঁর প্রতিপালককে ডাকলেন, ‘শয়তান আমাকে বড়ই কষ্ট ও দুর্দশায় ফেলেছে’।

Play Copy
Play Copy
وَ وَہَبۡنَا لَہٗۤ اَہۡلَہٗ وَ مِثۡلَہُمۡ مَّعَہُمۡ رَحۡمَۃً مِّنَّا وَ ذِکۡرٰی لِاُولِی الۡاَلۡبَابِ ﴿۴۳﴾

43. اور ہم نے اُن کو اُن کے اہل و عیال اور اُن کے ساتھ اُن کے برابر (مزید اہل و عیال) عطا کر دیئے، ہماری طرف سے خصوصی رحمت کے طور پر، اور دانش مندوں کے لئے نصیحت کے طور پرo

43. And We gave (back to) him his family, with many more like them, as a mercy from Us and a lesson for people of reason.

43. And We gave him his family, and as many more (members of family) along with them, as a special mercy from Us and as advice for the wise.

43. Wawahabna lahu ahlahu wamithlahum maAAahum rahmatan minna wathikra liolee alalbabi

43. Og vi skjenket ham (tilbake) familien hans og like mange i tillegg sammen med dem, som en særskilt nåde fra Oss og som en formaning for de visdomsrike.

43. और हमने उनको उनके अहलो अ़याल और उनके साथ उनके बराबर (मज़ीद अहलो अ़याल) अ़ता कर दिए हमारी तरफ से ख़ुसूसी रहमत के तौर पर और दानिशमन्दो के लिए नसीहत के तौर पर।

৪৩. আর আমরা তাঁকে দান করলাম তাঁর পরিবার-পরিজন এবং তাদের সাথে তাদের মতো আরো (পরিবারবর্গ), আমাদের পক্ষ থেকে বিশেষ রহমত স্বরূপ এবং জ্ঞানীদের জন্যে উপদেশ স্বরূপ।

Play Copy
وَ خُذۡ بِیَدِکَ ضِغۡثًا فَاضۡرِبۡ بِّہٖ وَ لَا تَحۡنَثۡ ؕ اِنَّا وَجَدۡنٰہُ صَابِرًا ؕ نِعۡمَ الۡعَبۡدُ ؕ اِنَّہٗۤ اَوَّابٌ ﴿۴۴﴾

44. (اے ایوب!) تم اپنے ہاتھ میں (سَو) تنکوں کی جھاڑو پکڑ لو اور (اپنی قسم پوری کرنے کے لئے) اس سے (ایک بار اپنی زوجہ کو) مارو اور قسم نہ توڑو، بے شک ہم نے اسے ثابت قدم پایا، (ایّوب علیہ السلام) کیا خوب بندہ تھا، بے شک وہ (ہماری طرف) بہت رجوع کرنے والا تھاo

44. (And We told him:) ‘Take a small bunch of green kindling in your hand, strike (your wife) with it and do not break your oath.’ Indeed, We found him patient. What an excellent servant (he was)! Indeed, he was persistently repentant.

44. (O Ayyub [Job]!) Take a broom of (one hundred) twigs in your hand, and strike (your wife once) with that (to fulfil your oath), and do not break your oath. Surely, We found him steadfast. How excellent a servant was (Ayyub [Job])! Surely, he was oft-returning (to Us) in repentance.

44. Wakhuth biyadika dighthan faidrib bihi wala tahnath inna wajadnahu sabiran niAAma alAAabdu innahu awwabun

44. Og (å, Job!), ta en lime av (hundre) kvister i hånden din, og slå med den (din hustru en gang for å oppfylle eden din), og bryt ikke eden din. Sannelig, Vi fant ham standhaftig; hvilken fortreffelig tjener Job var. Sannelig, han var evig henvendt (til Oss) i anger.

44. (ऐ अय्यूब!) तुम अपने हाथ में (सौ) तिन्कों की झाड़ू पकड़ लो और (अपनी क़सम पूरी करने लिए) उससे (एक बार अपनी ज़ौजा को) मारो और क़सम न तोड़ो, बेशक हमने उसे साबित क़दम पाया (अय्यूब अ़लैहिस्सलाम) क्या ख़ूब बन्दा था, बेशक वोह (हमारी तरफ) बहुत रुजूअ़ करने वाला था।

৪৪. (হে আইয়ূব!) তোমার হাতে (একশত) খড়ের এক ঝাড় নাও এবং (তোমার শপথ পূর্ণ করতে) এর দ্বারা (তোমার স্ত্রীকে একবার) আঘাত করো এবং শপথ ভঙ্গ করো না। নিশ্চয়ই আমরা তাঁকে ধৈর্যশীল পেয়েছি। (আইয়ূব আলাইহিস সালাম) কতো উত্তম বান্দা ছিলেন! নিশ্চয়ই (আমার নিকট) তিনি ছিলেন অধিক পরিমাণে তওবাকারী।

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
ہٰذَا فَوۡجٌ مُّقۡتَحِمٌ مَّعَکُمۡ ۚ لَا مَرۡحَبًۢا بِہِمۡ ؕ اِنَّہُمۡ صَالُوا النَّارِ ﴿۵۹﴾

59. (دوزخ کے داروغے یا پہلے سے موجود جہنمی کہیں گے:) یہ ایک (اور) فوج ہے جو تمہارے ساتھ (جہنم میں) گھستی چلی آرہی ہے، انہیں کوئی خوش آمدید نہیں، بیشک وہ (بھی) دوزخ میں داخل ہونے والے ہیںo

59. (The guards of Hell or the inmates will say:) ‘Here is another crowd of people rushing into Hell along with you. There is no welcome for them. They will also burn in the Fire.’

59. (The Guards of Hell or the inmates of Hell already there will say:) ‘This is an(other) army which is rushing into Hell along with you. There is no welcome for them. Surely, they (too) are about to enter Hell.’

59. Hatha fawjun muqtahimun maAAakum la marhaban bihim innahum saloo alnnari

59. (Helvetes voktere eller de som befinner seg i helvete fra før, vil si:) «Dette er en annen flokk som stuper (inn i helvete) sammen med dere, det er ingen velkomst for dem. Sannelig, de er også i ferd med å tre inn i helvete.»

59. (दोज़ख़ के दारोग़े या पहले से मौजूद जहन्नमी कहेंगे) ये एक (और) फौज है जो तुम्हारे साथ (जहन्नम में) घुसती चली आ रही है, उन्हें कोई खु़श आमदीद नहीं, बेशक वोह (भी) दोज़ख़ में दाख़िल होने वाले हैं।

৫৯. (দোযখের রক্ষী অথবা পূর্বেই অবস্থানকারী জাহান্নামীরা বলবে:) ‘এ তো (ভিন্ন) এক বাহিনী যারা তোমাদের সাথে (জাহান্নামে) প্রবেশ করছে। তাদের জন্যে কোনো অভিবাদন নেই। নিশ্চয়ই তারা(ও) জাহান্নামে প্রবেশকারী।

Play Copy
قَالُوۡا بَلۡ اَنۡتُمۡ ۟ لَا مَرۡحَبًۢا بِکُمۡ ؕ اَنۡتُمۡ قَدَّمۡتُمُوۡہُ لَنَا ۚ فَبِئۡسَ الۡقَرَارُ ﴿۶۰﴾

60. وہ (آنے والے) کہیں گے: بلکہ تم ہی ہو کہ تمہیں کوئی فراخی نصیب نہ ہو، تم ہی نے یہ (کفر اور عذاب) ہمارے سامنے پیش کیا، سو (یہ) بری قرارگاہ ہےo

60. They will say: ‘No! You are not welcome. It is you who prepared (this Hell) for us. What an evil abode!’

60. They (the arrivals) will say: ‘In fact, it is you; may there be no reception for you! It is but you who brought us this (disbelief and torment). So (this) is an evil resting place.’

60. Qaloo bal antum la marhaban bikum antum qaddamtumoohu lana fabisa alqararu

60. De (nykommerne) vil si: «Tvert imot! Det er ingen velkomst for dere, det er dere som har brakt dette til oss (vantro og pine)! (Dette er) et sørgelig tilholdssted.»

60. वोह (आने वाले) कहेंगे: बल्कि तुम ही हो कि तुम्हें कोई फराख़ी नसीब न हो, तुम ही ने ये (कुफ्र और अ़ज़ाब) हमारे सामने पेश किया सो (ये) बुरी क़रारगाह है।

৬০. তারা (আগমনকারীরা) বলবে, ‘বরং তোমরাই, যাদের কোনো অভ্যর্থনা নেই। তোমরাই এ (কুফরী ও শাস্তি) আমাদের কাছে নিয়ে এসেছো। সুতরাং (এ) নিকৃষ্ট আবাসস্থল।’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
اَتَّخَذۡنٰہُمۡ سِخۡرِیًّا اَمۡ زَاغَتۡ عَنۡہُمُ الۡاَبۡصَارُ ﴿۶۳﴾

63. کیا ہم ان کا (ناحق) مذاق اڑاتے تھے یا ہماری آنکھیں انہیں (پہچاننے) سے چوک گئی تھیں (یہ عمّار، خباب، صُہیب، بلال اور سلمان رضی اللہ عنھما جیسے فقراء اور درویش تھے)o

63. Did we ridicule them (unjustly), or have (our) eyes missed them?’

63. Did we use to scoff at them (unjustly) or did our eyes miss (to recognize) them? (These were the sold-to-God divines like ‘Ammar, Khabab, Suhayb, Bilal and Salman, [may Allah be well pleased with all of them.])

63. Attakhathnahum sikhriyyan am zaghat AAanhumu alabsaru

63. Pleide vi å gjøre narr av dem (urettmessig), eller var det våre øyne som feilet (i å gjenkjenne) dem (de omtaler de gudhengivne følgesvennene, som ‛Ammār, Khobāb, Soheyb, Bilāl og Salmān)?»

63. क्या हम उनका (नाहक़्क़) मज़ाक़ उड़ाते थे या हमारी आंखें उन्हें (पहचानने) से चूक गई थीं (ये अ़म्मार, ख़ब्बाब, सुहैब, बिलाल और सलमान रदियल्लाहु अ़न्हुम जैसे फुक़रा और दुर्वेश थे) ।

৬৩. তবে কি আমরা তাদেরকে (অন্যায়) উপহাস করতাম, নাকি তাদের ব্যাপারে আমাদের দৃষ্টিভ্রম হয়েছিল?’ (তারা ছিলেন আম্মার, খুবাইব, সুহাইব, বিলাল এবং সালমান রাদ্বিয়াল্লাহু আনহুমের মতো ফকির-দরবেশ।)

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَاِذَا سَوَّیۡتُہٗ وَ نَفَخۡتُ فِیۡہِ مِنۡ رُّوۡحِیۡ فَقَعُوۡا لَہٗ سٰجِدِیۡنَ ﴿۷۲﴾

72. پھر جب میں اس (کے ظاہر) کو درست کر لوں اور اس (کے باطن) میں اپنی (نورانی) روح پھونک دوں تو تم اس (کی تعظیم) کے لئے سجدہ کرتے ہوئے گر پڑناo

72. So, when I have proportioned him and breathed into him My spirit, then fall down in prostration before Him.’

72. Then when I have perfected its (visible body) and blown into its (invisible) self My Own (illumining) spirit, fall down prostrate before him (in his honour).’

72. Faitha sawwaytuhu wanafakhtu feehi min roohee faqaAAoo lahu sajideena

72. Når Jeg fullkommengjør ham (hans ytre) og blåser Min (strålende) ånd i ham (hans indre), så fall ned for ham knelende med ansiktet ned i respekt.»

72. फिर जब मैं उस (के ज़ाहिर) को दुरुस्त कर लूं और उस (के बातिन) में अपनी (नूरानी) रूह फूंक दूं तो तुम उस (की ताज़ीम) के लिए सज्दा करते हुए गिर पड़ना।

৭২. অতঃপর যখন আমরা একে (বাহ্যিক দেহ) সুষম করবো এবং এতে (এর অভ্যন্তরে) আমার (নূরানী) রূহ ফুকে দেবো, তখন তোমরা তাঁর প্রতি (সম্মানার্থে) সেজদাবনত হবে।’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
قَالَ یٰۤاِبۡلِیۡسُ مَا مَنَعَکَ اَنۡ تَسۡجُدَ لِمَا خَلَقۡتُ بِیَدَیَّ ؕ اَسۡتَکۡبَرۡتَ اَمۡ کُنۡتَ مِنَ الۡعَالِیۡنَ ﴿۷۵﴾

75. (اللہ نے) ارشاد فرمایا: اے ابلیس! تجھے کس نے اس (ہستی) کو سجدہ کرنے سے روکا ہے جسے میں نے خود اپنے دستِ (کرم) سے بنایا ہے، کیا تو نے (اس سے) تکبّر کیا یا تو (بزعمِ خویش) بلند رتبہ (بنا ہوا) تھاo

75. He (Allah) said: ‘O Iblis! What has prevented you from prostrating to what I have created with My Own Hands? Did you become arrogant, or are you among the exalted (presuming yourself superior to Adam)?’

75. (Allah) said: ‘O Iblis, what has prevented you from falling down prostrate before this (exalted person) whom I have created with My Own (Benevolent) Hand? Did you show arrogance (to him), or were you (presuming yourself) high ranking?’

75. Qala ya ibleesu ma manaAAaka an tasjuda lima khalaqtu biyadayya astakbarta am kunta mina alAAaleena

75. Allah sa: «Å, du Iblīs (Satan)! Hva hindret deg i å knele med ansiktet ned i respekt for denne (fornemme personligheten), som Jeg selv skapte med Min (sjenerøse) hånd? Viste du hovmod (overfor ham), eller var (anså) du (deg selv som) av de høyerestående?»

75. (अल्लाह ने) इर्शाद फरमाया: ऐ इब्लीस! तुझे किसने उस (हस्ती) को सज्दा करने से रोका है जिसे मैंने खु़द अपने दस्ते (करम) से बनाया है, क्या तूने (उससे) तकब्बुर किया या तू (ब ज़ो’मे ख़्वेश) बलन्द रुत्बा (बना हुआ) था।

৭৫. (আল্লাহ) ইরশাদ করলেন, ‘হে ইবলীস! তোমাকে কিসে (এ সম্মানিত সত্তাকে) সেজদা করতে বাধা দিল, যাঁকে আমি স্বয়ং নিজ (মর্যাদাসম্পন্ন) হাতে সৃষ্টি করেছি? তৃমি কি (তাঁর প্রতি) ঔদ্ধত্য প্রকাশ করলে, নাকি (নিজের ধারণায়) তুমি ছিলে উচ্চ মর্যাদাসম্পন্ন (সৃষ্ট)?’

Play Copy
قَالَ اَنَا خَیۡرٌ مِّنۡہُ ؕ خَلَقۡتَنِیۡ مِنۡ نَّارٍ وَّ خَلَقۡتَہٗ مِنۡ طِیۡنٍ ﴿۷۶﴾

76. اس نے (نبی کے ساتھ اپنا موازنہ کرتے ہوئے) کہا کہ میں اس سے بہتر ہوں، تو نے مجھے آگ سے بنایا ہے اور تو نے اِسے مٹی سے بنایا ہےo

76. (Comparing himself to Prophet Adam) he (Iblis) said: ‘I am better than him. You have created me from fire, while You have created him from clay.’

76. (Comparing himself with the Prophet,) he said: ‘I am better than he. You have created me from fire and You have created him from clay.’

76. Qala ana khayrun minhu khalaqtanee min narin wakhalaqtahu min teenin

76. Satan (sammenlignet seg selv med profeten Adam og) sa: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, mens Du skapte ham av leire.»

76. उसने (नबी के साथ अपना मुवाज़ना करते हुए) कहा कि मैं उससे बेहतर हूं, तूने मुझे आग से बनाया है और तूने उसे मिट्टी से बनाया है।

৭৬. সে (নবীর সাথে নিজের তুলনা করে) বললো, ‘আমি তাঁর থেকে শ্রেষ্ঠ। তুমি আমাকে সৃষ্টি করেছো আগুন থেকে আর তাঁকে সৃষ্টি করেছ মাটি থেকে।’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy

az-Zumar

  • مکیسورہ
  • 39ترتيب تلاوت
  • 59ترتيب نزولي
  • 8رکوع
  • 75آيات
  • 23, 24پارہ نمبر

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

Play Copy
Play Copy
اِنَّاۤ اَنۡزَلۡنَاۤ اِلَیۡکَ الۡکِتٰبَ بِالۡحَقِّ فَاعۡبُدِ اللّٰہَ مُخۡلِصًا لَّہُ الدِّیۡنَ ؕ﴿۲﴾

2. بے شک ہم نے آپ کی طرف (یہ) کتاب حق کے ساتھ نازل کی ہے تو آپ اللہ کی عبادت اس کے لئے طاعت و بندگی کو خالص رکھتے ہوئے کیا کریںo

2. Indeed (O Prophet!), We have revealed the Book to you with the truth. So worship Allah, being sincerely devoted to Him in faith.

2. Surely, We have revealed (this) Book to you with the truth. So worship Allah for His sake alone in sincere obedience.

2. Inna anzalna ilayka alkitaba bialhaqqi faoAAbudi Allaha mukhlisan lahu alddeena

2. Sannelig, Vi har åpenbart for deg (denne) skriften med sannheten, så tilbe Allah alene ved å vie Ham lydigheten og tilbedelsen din i oppriktighet.

2. बेशक हमने आपकी तरफ (ये) किताब हक़्क़ के साथ नाज़िल की है तो आप अल्लाह की इबादत उसके लिए ताअ़तो बन्दगी को ख़ालिस रखते हुए किया करें।

২. নিশ্চয়ই আমরা আপনার প্রতি (এ) কিতাব সত্য সহকারে অবতীর্ণ করেছি। সুতরাং আপনি আল্লাহ্‌র ইবাদত করুন তাঁর আনুগত্যে একনিষ্ঠ হয়ে।

Play Copy
اَلَا لِلّٰہِ الدِّیۡنُ الۡخَالِصُ ؕ وَ الَّذِیۡنَ اتَّخَذُوۡا مِنۡ دُوۡنِہٖۤ اَوۡلِیَآءَ ۘ مَا نَعۡبُدُہُمۡ اِلَّا لِیُقَرِّبُوۡنَاۤ اِلَی اللّٰہِ زُلۡفٰی ؕ اِنَّ اللّٰہَ یَحۡکُمُ بَیۡنَہُمۡ فِیۡ مَا ہُمۡ فِیۡہِ یَخۡتَلِفُوۡنَ ۬ؕ اِنَّ اللّٰہَ لَا یَہۡدِیۡ مَنۡ ہُوَ کٰذِبٌ کَفَّارٌ ﴿۳﴾

3. (لوگوں سے کہہ دیں:) سُن لو! طاعت و بندگی خالصۃً اللہ ہی کے لئے ہے، اور جن (کفّار) نے اللہ کے سوا (بتوں کو) دوست بنا رکھا ہے، وہ (اپنی بُت پرستی کے جھوٹے جواز کے لئے یہ کہتے ہیں کہ) ہم اُن کی پرستش صرف اس لئے کرتے ہیں کہ وہ ہمیں اللہ کا مقرّب بنا دیں، بے شک اللہ اُن کے درمیان اس چیز کا فیصلہ فرما دے گا جس میں وہ اختلاف کرتے ہیں، یقیناً اللہ اس شخص کو ہدایت نہیں فرماتا جو جھوٹا ہے، بڑا ناشکر گزار ہےo

3. ‘Listen! Exclusive devotion and obedience are only for Allah.’ And those (disbelievers) who take (idols as their) guardians besides Him (claim in false justification of their act:) ‘We only worship them so that they may bring us nearer to Allah.’ Allah Himself will judge between them regarding the matter in which they differ. Indeed, Allah does not guide whoever is a liar and highly ungrateful.

3. (Say to the people:) ‘Listen! Sincere obedience and worship is only Allah’s due.’ And those (disbelievers) who have taken (idols as) helpers other than Allah (say in false justification of their idol-worship:) ‘We worship them only that they may bring us near to Allah.’ Surely, Allah will judge between them concerning the matter in which they differ. Certainly, Allah does not give guidance to the one who is a liar and highly ungrateful.

3. Ala lillahi alddeenu alkhalisu waallatheena ittakhathoo min doonihi awliyaa ma naAAbuduhum illa liyuqarriboona ila Allahi zulfa inna Allaha yahkumu baynahum fee ma hum feehi yakhtalifoona inna Allaha la yahdee man huwa kathibun kaffarun

3. (Si til folket): «Hør! Oppriktig lydighet og tilbedelse er for Allah alene!» Og de (vantro) som holder andre (avgudsstatuene) som velyndere utenom Allah (sier for å rettferdiggjøre sin avgudstilbedelse): «Vi tilber dem kun for at de skal bringe oss nær Allah!» Sannelig, Allah vil dømme mellom dem i det de er uenige om. I sannhet, Allah rettleder ikke den som er en løgner og svært utakknemlig.

3. (लोगों से कह दें:) सुन लो! ताअ़तो बन्दगी ख़ालिसतन अल्लाह ही के लिए है और जिन (कुफ्फार) ने अल्लाह के सिवा (बुतों को) दोस्त बना रखा है वोह (अपनी बुत परस्ती के झूटे जवाज़ के लिए ये कहते हैं कि) हम उनकी परस्तिश सिर्फ़ इसलिए करते हैं कि वोह हमें अल्लाह का मुक़र्रब बना दें, बेशक अल्लाह उनके दर्मियान उस चीज़ का फैसला फरमा देगा जिसमें वोह इख़्तिलाफ करते हैं, यक़ीनन अल्लाह उस शख़्स को हिदायत नहीं फरमाता जो झूटा है, बड़ा नाशुक्र गुज़ार है।

৩. (লোকজনকে বলে দিন,) ‘শুনো! আনুগত্য ও দাসত্ব একনিষ্ঠভাবে আল্লাহ্‌রই প্রাপ্য। আর (কাফেরদের মধ্যে) যারা আল্লাহ্‌র পরিবর্তে অন্যকে (অর্থাৎ মূর্তি ও দেবদেবীকে) বন্ধুরূপে গ্রহণ করেছে, তারা (নিজেদের মূর্তিপূজার মিথ্যা সমর্থনের জন্যে) বলে, ‘আমরা এ জন্যে তাদের উপাসনা করি যে, তারা আমাদেরকে আল্লাহ্‌র সান্নিধ্যে এনে দেবে।’ অবশ্যই আল্লাহ্ তাদের মাঝে সে বিষয়ের ফায়সালা করবেন, যে বিষয়ে তারা মতবিরোধ করে। নিশ্চয়ই আল্লাহ্ তাকে হেদায়াত দেন না যে মিথ্যাবাদী, বড় অকৃতজ্ঞ।

Play Copy
لَوۡ اَرَادَ اللّٰہُ اَنۡ یَّتَّخِذَ وَلَدًا لَّاصۡطَفٰی مِمَّا یَخۡلُقُ مَا یَشَآءُ ۙ سُبۡحٰنَہٗ ؕ ہُوَ اللّٰہُ الۡوَاحِدُ الۡقَہَّارُ ﴿۴﴾

4. اگر اللہ ارادہ فرماتا کہ (اپنے لئے) اولاد بنائے تو اپنی مخلوق میں سے جسے چاہتا منتخب فرما لیتا، وہ پاک ہے، وہی اللہ ہے جو یکتا ہے سب پر غالب ہےo

4. If Allah had desired to beget children (for Himself), He could have chosen whatever He pleased from those He has created. Glory be to Him! He is Allah, the One, the All-Dominant.

4. Had Allah willed to beget children (for Himself), He would have chosen whom He liked out of His Creation. Glory be to Him, He is Allah, the One, the All-Dominant.

4. Law arada Allahu an yattakhitha waladan laistafa mimma yakhluqu ma yashao subhanahu huwa Allahu alwahidu alqahharu

4. Hvis Allah hadde hatt til hensikt å avle barn (for Seg), kunne Han ha utvalgt hvem Han enn ville av Sine skapninger. Hellig er Han! Han er Allah, den Ene, den Enerådende.

4. अगर अल्लाह इरादा फरमाता कि (अपने लिए) औलाद बनाए तो अपनी मख्लूक़ में से जिसे चाहता मुन्तख़ब फरमा लेता, वोह पाक है, वोही अल्लाह है, जो यक्ता है सब पर ग़ालिब है।

৪. আর আল্লাহ্ (নিজের জন্যে) সন্তান গ্রহণ করতে চাইলে তিনি নিজের সৃষ্টির মধ্যে যাকে ইচ্ছা বেছে নিতেন। তিনি পূতঃপবিত্র, তিনিই আল্লাহ্ যিনি একক, সবার উপর আধিপত্যের অধিকারী।

Play Copy
خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَ الۡاَرۡضَ بِالۡحَقِّ ۚ یُکَوِّرُ الَّیۡلَ عَلَی النَّہَارِ وَ یُکَوِّرُ النَّہَارَ عَلَی الَّیۡلِ وَ سَخَّرَ الشَّمۡسَ وَ الۡقَمَرَ ؕ کُلٌّ یَّجۡرِیۡ لِاَجَلٍ مُّسَمًّی ؕ اَلَا ہُوَ الۡعَزِیۡزُ الۡغَفَّارُ ﴿۵﴾

5. اُس نے آسمانوں اور زمین کو صحیح تدبیر کے ساتھ پیدا فرمایا۔ وہ رات کو دن پر لپیٹتا ہے اور دن کو رات پر لپیٹتا ہے اور اسی نے سورج اور چاند کو (ایک نظام میں) مسخّر کر رکھا ہے، ہر ایک (ستارہ اور سیّارہ) مقرّر وقت کی حد تک (اپنے مدار میں) چلتا ہے، خبردار! وہی (پورے نظام پر) غالب، بڑا بخشنے والا ہےo

5. He created the heavens and the earth with a truthful purpose. He wraps the night over the day and wraps the day over the night. And He has subjected the sun and the moon, each moving (in its orbit) for a specified time. Behold! He is the All-Mighty, the Most Forgiving.

5. He created the heavens and the earth with a decreed celestial order and planning. He causes the night to overlap the day and the day to overlap the night. And He is the One Who has subjected the sun and the moon (to a system). Each (star and planet) rotates in its orbit till an appointed time. Beware! He is the One Who is All-Dominant (over the entire system), the Most Forgiving.

5. Khalaqa alssamawati waalarda bialhaqqi yukawwiru allayla AAala alnnahari wayukawwiru alnnahara AAala allayli wasakhkhara alshshamsa waalqamara kullun yajree liajalin musamman ala huwa alAAazeezu alghaffaru

5. Han har skapt himlene og jorden med en feilfri plan. Han vikler natten over dagen og vikler dagen over natten, og Han har underordnet solen og månen (et system); enhver (stjerne og planet) beveger seg (i sin bane) til en fastsatt tids grense. Ta dere i akt! Han er den Allmektige (over hele systemet), den mest Tilgivende.

5. उसने आस्मानों और ज़मीन को सहीह तद्‌बीर के साथ पैदा फरमाया। वोह रात को दिन पर लपेटता है और दिन को रात पर लपेटता है और उसी ने सूरज और चांद को (एक निज़ाम में) मुसख़्ख़र कर रखा है हर एक (सितारा और सय्यारा) मुक़र्रर वक़्त की हद तक (अपने मदार में) चलता है, ख़बरदार वोही (पूरे निज़ाम पर) ग़ालिब, बड़ा बख़्शने वाला है।

৫. তিনি আকাশমন্ডলী এবং পৃথিবী সৃষ্টি করেছেন ত্রুটিহীন কৌশল ও পরিকল্পনায়। তিনি রাত্রিকে দিবসের উপর আচ্ছাদিত করেন এবং দিবসকে রাত্রির উপর আচ্ছাদিত করেন। আর সূর্য ও চন্দ্রকে তিনি (একটি নিয়মের) অধীনস্ত করে রেখেছেন। প্রত্যেকেই (অর্থাৎ সমস্ত গ্রহ- নক্ষত্র) নির্দিষ্ট সময়কালে (নিজ নিজ কক্ষ পথে) পরিভ্রমণ করে থাকে। সাবধান! তিনিই (সমস্ত নিয়মের উপর) আধিপত্যশীল, মহাক্ষমাশীল।

Play Copy
خَلَقَکُمۡ مِّنۡ نَّفۡسٍ وَّاحِدَۃٍ ثُمَّ جَعَلَ مِنۡہَا زَوۡجَہَا وَ اَنۡزَلَ لَکُمۡ مِّنَ الۡاَنۡعَامِ ثَمٰنِیَۃَ اَزۡوَاجٍ ؕ یَخۡلُقُکُمۡ فِیۡ بُطُوۡنِ اُمَّہٰتِکُمۡ خَلۡقًا مِّنۡۢ بَعۡدِ خَلۡقٍ فِیۡ ظُلُمٰتٍ ثَلٰثٍ ؕ ذٰلِکُمُ اللّٰہُ رَبُّکُمۡ لَہُ الۡمُلۡکُ ؕ لَاۤ اِلٰہَ اِلَّا ہُوَ ۚ فَاَنّٰی تُصۡرَفُوۡنَ ﴿۶﴾

6. اُس نے تم سب کو ایک حیاتیاتی خلیہ سے پیدا فرمایا پھر اس سے اسی جیسا جوڑ بنایا پھر اُس نے تمہارے لیے جانوروں میں سے آٹھ (نر اور مادہ) جوڑے مہیا کیے، وہ تمہاری ماؤں کے رحِموں میں ایک تخلیقی مرحلہ سے اگلے تخلیقی مرحلہ میں ترتیب کے ساتھ تمہاری تشکیل کرتا ہے (اِس عمل کو) تین قِسم کے تاریک پردوں میں (مکمل فرماتا ہے)، یہی تمہارا پروردگار ہے جو سب قدرت و سلطنت کا مالک ہے، اُس کے سوا کوئی معبود نہیں، پھر (تخلیق کے یہ مخفی حقائق جان لینے کے بعد بھی) تم کہاں بہکے پھرتے ہوo

6. He created you from a single soul and then made a similar pair from it. And He produced for you eight pairs of cattle. He creates you in the wombs of your mothers (in stages), one phase of development after another, in three-fold (germinal) layers (of darkness).* That is Allah, your Lord; to Him belongs all Power and Authority. There is no god except Him. Then, where are you being turned away?

* The realisation that the human embryo develops in stages was not discussed and illustrated until the 15th century. Leonardo da Vinci drew the first known illustration of a foetus in the uterus in the 15th century. After the microscope was discovered in the 17th century by a Dutch microscopist, Antonie van Leeuwenhoek, the early stages of chick embryo were described for the first time in history. The staging of human embryos was not described until the 20th century. Streeter (1941) developed the first system of staging of the human embryo, which has been now replaced by a more accurate system proposed by O Rahilly (1972). Therefore, the three veils of darkness may refer to: (1) the anterior abdominal wall; (2) the uterine wall; and (3) the amniochorionic membrane. According to another interpretation, the three veils of darkness may refer to: (1) chorion; (2) amnion; and (3) amniotic fluid. But the first interpretation is known to be the most logical from an embryological point of view. (See: Arey L. B. in Development of Anatomy: A Textbook and Laboratory Manual of Embryology; Moor, K. L. in The Developing Human Clinically Oriented Embryology; and O Rahilly in R. in Guide to the Staging of Human Embryo.)

6. He created you from a single living cell, and then split from it a (male and female) pair. He then created eight types of cattle for you in pairs. He shapes you in the wombs of your mothers from one creative phase into the next in sequence and (completes this process) in three (germinal) layers. This is Allah, your Lord, the Master of all Power and Authority. There is no God except He. Where are you deviating then (disoriented after knowing these concealed realities of creation)?

6. Khalaqakum min nafsin wahidatin thumma jaAAala minha zawjaha waanzala lakum mina alanAAami thamaniyata azwajin yakhluqukum fee butooni ommahatikum khalqan min baAAdi khalqin fee thulumatin thalathin thalikumu Allahu rabbukum lahu almulku la ilaha illa huwa faanna tusrafoona

6. Han har skapt dere alle av en enkelt levende celle; deretter laget Han av den dens make. Og så tilrettela Han åtte levende dyr i par for dere. Han former dere i deres mødres liv, fra en skapingsfase til den neste skapingsfasen i rekkefølge, (Han fullfører denne prosessen) i tre mørke lag. Dette er Allah, Herren deres! Ham tilhører all kongemakt, ingen er tilbedelsesverdig unntatt Han. Hvor er det dere blir vendt bort hen (etter å ha fått vite om disse skapingens skjulte realiteter)?

6. उसने तुम सबको एक हयातियाती ख़लिय्या से पैदा फरमाया फिर उससे उसी जैसा जोड़ बनाया फिर उसने तुम्हारे लिए जानवरों में से आठ (नर और मादा) जोड़े मुहैया किये, वोह तुम्हारी माओं के रह्मों में एक तख़्लीक़ी मर्हले से अगले तख़्लीक़ी मर्हले में तर्तीब के साथ तुम्हारी तश्कील करता है (इस अ़मल को) तीन क़िस्म के तारीक पर्दों में (मुकम्मल फरमाता है), यही तुम्हारा परवरदिगार है जो सब क़ुदरतो सल्तनत का मालिक है, उसके सिवा कोई माबूद नहीं, फिर (तख़्लीक़ के ये मख़्फी हक़ाइक़ जान लेने के बाद भी) तुम कहां बहके फिरते हो।

৬. তিনি তোমাদের সবাইকে একই জৈবিক কোষ থেকে সৃষ্টি করেছেন। অতঃপর এ থেকে এর মতো জোড়া সৃষ্টি করেছেন। অতঃপর তিনি তোমাদের জন্যে প্রাণীদের থেকে মোট আট জোড়া (নর ও মাদি) সরবরাহ করেছেন। তিনি তোমাদেরকে মাতৃগর্ভে সৃষ্টির এক ধাপ থেকে পরবর্তী ধাপে পর্যায়ক্রমে আকৃতি দান করেন, (এ প্রক্রিয়াকে পূর্ণতা দান করেন) ত্রিবিধ অন্ধকার পর্দায়। তিনিই তোমাদের প্রতিপালক, সকল ক্ষমতা ও কর্তৃত্ব তাঁরই; তিনি ব্যতীত কোনো উপাস্য নেই। অতঃপর (সৃষ্টির এ গোপন বাস্তবতা জানার পরেও) তোমরা কোথায় বিভ্রান্ত হয়ে ঘুরে বেড়াচ্ছো?

Play Copy
اِنۡ تَکۡفُرُوۡا فَاِنَّ اللّٰہَ غَنِیٌّ عَنۡکُمۡ ۟ وَ لَا یَرۡضٰی لِعِبَادِہِ الۡکُفۡرَ ۚ وَ اِنۡ تَشۡکُرُوۡا یَرۡضَہُ لَکُمۡ ؕ وَ لَا تَزِرُ وَازِرَۃٌ وِّزۡرَ اُخۡرٰی ؕ ثُمَّ اِلٰی رَبِّکُمۡ مَّرۡجِعُکُمۡ فَیُنَبِّئُکُمۡ بِمَا کُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ ؕ اِنَّہٗ عَلِیۡمٌۢ بِذَاتِ الصُّدُوۡرِ ﴿۷﴾

7. اگر تم کفر کرو تو بے شک اللہ تم سے بے نیاز ہے اور وہ اپنے بندوں کے لئے کفر (و ناشکری) پسند نہیں کرتا، اور اگر تم شکرگزاری کرو (تو) اسے تمہارے لئے پسند فرماتا ہے، اور کوئی بوجھ اٹھانے والا کسی دوسرے کا بوجھ نہیں اٹھائے گا، پھر تمہیں اپنے رب کی طرف لوٹنا ہے پھر وہ تمہیں اُن کاموں سے خبردار کر دے گا جو تم کرتے رہے تھے، بے شک وہ سینوں کی (پوشیدہ) باتوں کو (بھی) خوب جاننے والا ہےo

7. If you disbelieve, then surely Allah does not need you, nor does He approve disbelief (or ingratitude) for His servants. And if you give thanks, He will appreciate that for you. No bearer shall bear the burden of another. Then to your Lord will be your return. Then He will inform you of what you used to do. Indeed, He is All-Knowing of what is (hidden) in the breasts.

7. If you disbelieve, then surely Allah is Self-Sufficient and He does not like disbelief (and ingratitude) for His servants, and if you give thanks, (so) He likes that for you. And no bearer of burden will bear the burden of any other. Then you have to return to your Lord. Then He will inform you of the deeds which you used to do. Surely, He knows best the secrets of the hearts.

7. In takfuroo fainna Allaha ghaniyyun AAankum wala yarda liAAibadihi alkufra wain tashkuroo yardahu lakum wala taziru waziratun wizra okhra thumma ila rabbikum marjiAAukum fayunabbiokum bima kuntum taAAmaloona innahu AAaleemun bithati alssudoori

7. Hvis dere viser vantro, så er Allah uavhengig av dere, og Han liker ikke vantro (og utakknemlighet) av Sine tjenere. Men hvis dere viser takknemlighet, liker Han det, og ingen byrdebærer vil bære på noen andres byrde. Deretter må dere vende tilbake til Herren deres; så vil Han underrette dere om de handlingene dere pleide å bedrive. Sannelig, Han er allvitende om det som er (skjuler seg) i brystet.

7. अगर तुम कुफ्र करो तो बेशक अल्लाह तुम से बेनियाज़ है और वोह अपने बन्दों केलिए कुफ्रो (नाशुक्री) पसन्द नहीं करता और अगर तुम शुक्रगुज़ारी करो (तो) उसे तुम्हारे लिए पसन्द फरमाता है और कोई बोझ उठाने वाला किसी दूसरे का बोझ नहीं उठाएगा फिर तुम्हें अपने रब की तरफ लौटना है फिर वोह तुम्हें उन कामों से ख़बरदार कर देगा जो तुम करते रहे थे, बेशक वोह सीनों की (पोशीदा) बातों को (भी) ख़ूब जानने वाला है।

৭. যদি তোমরা অকৃতজ্ঞ হও, তবে অবশ্যই আল্লাহ্ তোমাদের মুখাপেক্ষী নন এবং তিনি তাঁর বান্দাদের অকৃতজ্ঞতা পছন্দ করেন না। আর যদি তোমরা কৃতজ্ঞ হও (তবে) তিনি তাই তোমাদের জন্যে পছন্দ করেন। আর কোনো ভার বহনকারী দ্বিতীয় কারো ভার বহন করবে না। সুতরাং তোমাদের প্রতিপালকের দিকেই তোমাদের প্রত্যাবর্তন। অতঃপর তিনি তোমাদেরকে সেসব কর্মকান্ড সম্পর্কে অবগত করবেন যা তোমরা করতে। নিশ্চয়ই তিনি অন্তরের (গোপন) বিষয়াদি(ও) সম্যক অবগত।

Play Copy
وَ اِذَا مَسَّ الۡاِنۡسَانَ ضُرٌّ دَعَا رَبَّہٗ مُنِیۡبًا اِلَیۡہِ ثُمَّ اِذَا خَوَّلَہٗ نِعۡمَۃً مِّنۡہُ نَسِیَ مَا کَانَ یَدۡعُوۡۤا اِلَیۡہِ مِنۡ قَبۡلُ وَ جَعَلَ لِلّٰہِ اَنۡدَادًا لِّیُضِلَّ عَنۡ سَبِیۡلِہٖ ؕ قُلۡ تَمَتَّعۡ بِکُفۡرِکَ قَلِیۡلًا ٭ۖ اِنَّکَ مِنۡ اَصۡحٰبِ النَّارِ ﴿۸﴾

8. اور جب انسان کو کوئی تکلیف پہنچتی ہے تو وہ اپنے رب کو اسی کی طرف رجوع کرتے ہوئے پکارتا ہے، پھر جب (اللہ) اُسے اپنی جانب سے کوئی نعمت بخش دیتا ہے تو وہ اُس (تکلیف) کو بھول جاتا ہے جس کے لئے وہ پہلے دعا کیا کرتا تھا اور (پھر) اللہ کے لئے (بتوں کو) شریک ٹھہرانے لگتا ہے تاکہ (دوسرے لوگوں کو بھی) اس کی راہ سے بھٹکا دے، فرما دیجئے: (اے کافر!) تو اپنے کُفر کے ساتھ تھوڑا سا (ظاہری) فائدہ اٹھا لے، تو بے شک دوزخیوں میں سے ہےo

8. When suffering afflicts human being, he supplicates his Lord, turning to Him penitently. But as soon as He bestows a blessing upon him from Himself, he forgets the One to Whom He had supplicated before. And he (again) sets up rivals to Allah to mislead (others) from His way. Say: ‘(O disbeliever!) Enjoy your disbelief for a short while. Indeed, you are among the inhabitants of the Fire.’

8. And when some suffering afflicts man, he turns to his Lord and cries out. Then when (Allah) grants him some blessing from Himself, he forgets that (suffering) which he used to beseech relief from. And (then) he sets up (idols) as partners with Allah to make (others also) lose His way. Say: ‘(O disbeliever,) profit a little (worldly gain) from your disbelief; you are certainly of the inmates of Hell.

8. Waitha massa alinsana durrun daAAa rabbahu muneeban ilayhi thumma itha khawwalahu niAAmatan minhu nasiya ma kana yadAAoo ilayhi min qablu wajaAAala lillahi andadan liyudilla AAan sabeelihi qul tamattaAA bikufrika qaleelan innaka min ashabi alnnari

8. Og når mennesket hjemsøkes av noen smerte, anroper han Herren sin vendt fullstendig til Ham. Når Allah deretter tildeler ham en velsignelse fra Seg, glemmer han den (smerten) som han før pleide å be skuddbønn mot, og så begynner han å sette (avgudsstatuer som) likestilte med Allah, sånn at han kan forville (andre) fra Hans vei også. Si: «(Å, du vantro!) Dra litt (verdslig) nytte i din vantro. Sannelig, du er av helvetes beboere!»

8. और जब इंसान को कोई तक्लीफ पहुंचती है तो वोह अपने रब को उसी की तरफ रुजूअ़ करते हुए पुकारता है, फिर जब (अल्लाह) उसे अपनी जानिब से कोई नेअ़मत बख़्श देता है तो वोह उस (तक्लीफ) को भूल जाता है जिसके लिए वोह पहले दुआ किया करता था और (फिर) अल्लाह के लिए (बुतों को) शरीक ठहराने लगता है ताकि (दूसरे लोगों को भी) उसकी राह से भटका दे, फरमा दीजिए: (ऐ काफिर!) तू अपने कुफ्र के साथ थोड़ा सा (ज़ाहिरी) फायदा उठा ले तू बेशक दोज़ख़ियों में से है।

৮. আর মানুষকে যখন কোনো দুঃখ-দুর্দশা স্পর্শ করে তখন সে তার প্রতিপালকের অভিমুখী হয়ে তাঁকে ডাকে। অতঃপর (আল্লাহ্) যখন তাকে নিজের পক্ষ থেকে কোনো অনুগ্রহ প্রদান করেন, তখন সে (দুর্দশা) ভুলে যায়, যা থেকে পরিত্রাণের জন্যে পূর্বে সাগ্রহে ডেকেছিলে এবং (পুনরায়) আল্লাহ্‌র সাথে (মূর্তিগুলোকে) অংশীদার সাব্যস্ত করতে শুরু করে, (অন্যদেরকেও) তাঁর পথ থেকে বিচ্যুত করবার জন্যে। বলে দিন, ‘(হে কাফের!) তুমি কুফরী অবস্থায় (পার্থিব অর্জনের) সামান্য উপভোগ করে নাও। অবশ্যই তুমি জাহান্নামীদের অন্তর্ভুক্ত।’

Play Copy
اَمَّنۡ ہُوَ قَانِتٌ اٰنَآءَ الَّیۡلِ سَاجِدًا وَّ قَآئِمًا یَّحۡذَرُ الۡاٰخِرَۃَ وَ یَرۡجُوۡا رَحۡمَۃَ رَبِّہٖ ؕ قُلۡ ہَلۡ یَسۡتَوِی الَّذِیۡنَ یَعۡلَمُوۡنَ وَ الَّذِیۡنَ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ؕ اِنَّمَا یَتَذَکَّرُ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ ٪﴿۹﴾

9. بھلا (یہ مشرک بہتر ہے یا) وہ (مومن) جو رات کی گھڑیوں میں سجود اور قیام کی حالت میں عبادت کرنے والا ہے، آخرت سے ڈرتا رہتا ہے اور اپنے رب کی رحمت کی امید رکھتا ہے، فرما دیجئے: کیا جو لوگ علم رکھتے ہیں اور جو لوگ علم نہیں رکھتے (سب) برابر ہوسکتے ہیں؟ بس نصیحت تو عقل مند لوگ ہی قبول کرتے ہیںo

9. Is he who is devoutly obedient during hours of the night, prostrating and standing (in prayer), fearing the Hereafter and hoping for the mercy of his Lord (better or someone who disobeys Him)? Say: ‘Are those who know equal to those who do not know?’ So, only the people of intellect can accept advice.

9. Well! (Is this polytheist better or) that (believer) who worships during the hours of the night standing and in prostration, lives in fear of the Hereafter and expects mercy from his Lord?’ Say: ‘Can those who have knowledge and those who do not be alike?’ So only the wise do receive the admonition.

9. Amman huwa qanitun anaa allayli sajidan waqaiman yahtharu alakhirata wayarjoo rahmata rabbihi qul hal yastawee allatheena yaAAlamoona waallatheena la yaAAlamoona innama yatathakkaru oloo alalbabi

9. (Er) vel denne (flergudsdyrkeren bedre eller den troende) som faller på kne med ansiktet ned og står i tilbedelse i nattens stunder, frykter det hinsidige og håper på sin Herres nåde? Si: «Kan vel de som eier viten, og de som ikke eier viten, være like?» Formaningen blir godtatt kun av de visdomsrike.

9. भला (ये मुश्रिक बेहतर है या) वोह (मोमिन) जो रात की घड़ियों में सुजूद और क़ियाम की हालत में इबादत करने वाला है, आख़िरत से डरता रहता है और अपने रब की रहमत की उम्मीद रखता है, फरमा दीजिए: क्या जो लोग इल्म रखते हैं और जो लोग इल्म नहीं रखते (सब) बराबर हो सकते हैं। बस नसीहत तो अ़क़्लमन्द लोग ही क़बूल करते हैं।

৯. যাই হোক! (এ মুশরিক উত্তম নাকি) সে (মুমিন) যে রাত্রিপ্রহরে দাঁড়িয়ে এবং সেজদাবনত হয়ে ইবাদত করে, পরকালের ভয় করে এবং স্বীয় প্রতিপালকের অনুগ্রহের প্রত্যাশা করে? বলে দিন, ‘যে জ্ঞান রাখে এবং যে জ্ঞান রাখে না তারা (সবাই) কি সমান হতে পারে?’ উপদেশ তো কেবল জ্ঞানবানই গ্রহণ করে।

Play Copy
قُلۡ یٰعِبَادِ الَّذِیۡنَ اٰمَنُوا اتَّقُوۡا رَبَّکُمۡ ؕ لِلَّذِیۡنَ اَحۡسَنُوۡا فِیۡ ہٰذِہِ الدُّنۡیَا حَسَنَۃٌ ؕ وَ اَرۡضُ اللّٰہِ وَاسِعَۃٌ ؕ اِنَّمَا یُوَفَّی الصّٰبِرُوۡنَ اَجۡرَہُمۡ بِغَیۡرِ حِسَابٍ ﴿۱۰﴾

10. (محبوب! میری طرف سے) فرما دیجئے: اے میرے بندو! جو ایمان لائے ہو اپنے رب کا تقوٰی اختیار کرو۔ ایسے ہی لوگوں کے لئے جو اس دنیا میں صاحبانِ احسان ہوئے، بہترین صلہ ہے، اور اللہ کی سرزمین کشادہ ہے، بلاشبہ صبر کرنے والوں کو اُن کا اجر بے حساب انداز سے پورا کیا جائے گاo

10. (Esteemed Prophet!) Say (on My behalf): ‘O My servants who believe, be conscious of your Lord. For those who do good in this world, there will be a good (reward in the Hereafter). And Allah’s earth is vast. Indeed, the patient shall be paid their reward in full without reckoning.’

10. (O Beloved,) say (on My behalf), ‘O My servants, you who have believed, adopt Godwariness; it is for the men of spiritual excellence in this world that there is excellent reward. And Allah’s earth is vast. So the steadfast will certainly be given their reward without measure.’

10. Qul ya AAibadi allatheena amanoo ittaqoo rabbakum lillatheena ahsanoo fee hathihi alddunya hasanatun waardu Allahi wasiAAatun innama yuwaffa alssabiroona ajrahum bighayri hisabin

10. (Kjære elskede ﷺ!) Si (på vegne av Meg): «Å, Mine tjenere, som har antatt troen, omfavn gudfryktighet for Herren deres. Slike som er åndelig fullkomne i denne verden, har en utmerket lønn i vente. Og Allahs jord er vidstrakt! Sannelig, de tålmodige vil få sin lønn fullt ut uten å bli målt.»

10. (महबूब मेरी तरफ से) फरमा दीजिए: ऐ मेरे बन्दो! जो ईमान लाए हो अपने रब का तक़्वा इख़्तियार करो। ऐसे ही लोगों के लिए जो इस दुन्या में साहे़बाने एहसान हुए। बेहतरीन सिला है और अल्लाह की सरज़मीन कुशादा है, बिलाशुबा सब्र करने वालों को उनका अज्र बेहिसाब अन्दाज़ से पूरा कि या जाएगा।

১০. (হে প্রিয়তম! আমার পক্ষ থেকে) বলে দিন! ‘হে আমার বান্দারা! যারা ঈমান এনেছো! নিজেদের প্রতিপালককে ভয় করো; তাদের জন্যেই রয়েছে কল্যাণ যারা দুনিয়াতে আধ্যাত্মিক শ্রেষ্ঠত্বের অধিকারী। আর আল্লাহ্‌র জমিন প্রশস্ত। নিঃসন্দেহে ধৈর্যশীলদেরকে তাদের পুরস্কার অপরিসীম হিসেবে দেয়া হবে।’

Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
Play Copy
فَاعۡبُدُوۡا مَا شِئۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِہٖ ؕ قُلۡ اِنَّ الۡخٰسِرِیۡنَ الَّذِیۡنَ خَسِرُوۡۤا اَنۡفُسَہُمۡ وَ اَہۡلِیۡہِمۡ یَوۡمَ الۡقِیٰمَۃِ ؕ اَلَا ذٰلِکَ ہُوَ الۡخُسۡرَانُ الۡمُبِیۡنُ ﴿۱۵﴾

15. سو تم اللہ کے سوا جس کی چاہو پوجا کرو، فرما دیجئے: بے شک نقصان اٹھانے والے وہی لوگ ہیں جنہوں نے قیامت کے دن اپنی جانوں کو اور اپنے گھر والوں کو خسارہ میں ڈالا۔ یاد رکھو یہی کھلا نقصان ہےo

15. So worship whatever (gods) you wish besides Him.’ Say: ‘Indeed, the (true) losers are the ones who will lose themselves and their families on the Day of Resurrection. Beware! That is the most apparent loss.

15. So worship what you like besides Allah.’ Say: ‘Surely, losers are only those who will bring loss to their own souls and their families on the Day of Resurrection. Remember! That truly is the manifest loss.

15. FaoAAbudoo ma shitum min doonihi qul inna alkhasireena allatheena khasiroo anfusahum waahleehim yawma alqiyamati ala thalika huwa alkhusranu almubeenu

15. Så tilbe hva dere enn vil utenom Allah!» Si: «Sannelig, taperne er de som påfører sin sjel og sine familier tap på oppstandelsens dag. Husk! Det er det soleklare tapet!»

15. सो तुम अल्लाह के सिवा जिसकी चाहो पूजा करो, फरमा दीजिए: बेशक नुक़्सान उठाने वाले वही लोग हैं जिन्होंने क़ियामत के दिन अपनी जानों को और अपने घर वालों को ख़सारे में डाला। याद रखो येही खुला नुक़्सान है।

১৫. সুতরাং তোমরা আল্লাহ্‌র পরিবর্তে যার ইচ্ছা ইবাদত করো।’ বলে দিন, ‘নিশ্চয়ই ক্ষতিগ্রস্ত তারাই যারা কিয়ামতের দিন নিজেদের এবং নিজেদের পরিবারবর্গের ক্ষতিসাধন করবে। মনে রেখো, এটাই সুস্পষ্ট ক্ষতি।

Play Copy
لَہُمۡ مِّنۡ فَوۡقِہِمۡ ظُلَلٌ مِّنَ النَّارِ وَ مِنۡ تَحۡتِہِمۡ ظُلَلٌ ؕ ذٰلِکَ یُخَوِّفُ اللّٰہُ بِہٖ عِبَادَہٗ ؕ یٰعِبَادِ فَاتَّقُوۡنِ ﴿۱۶﴾

16. ان کے لئے اُن کے اوپر (بھی) آگ کے بادل (سائبان بنے) ہوں گے اور ان کے نیچے بھی آگ کے فرش ہوں گے، یہ وہ (عذاب) ہے جس سے اللہ اپنے بندوں کو ڈراتا ہے، اے میرے بندو! بس مجھ سے ڈرتے رہوo

16. There shall be canopies of fire above them and (similar) canopies beneath them. That is how Allah makes His servants fear.’ So, My servants! Be conscious of Me.

16. For them there will be clouds of fire (as covers) over them and pavements of fire beneath them too. This is (the torment) with which Allah warns His servants.’ O My servants! Always fear Me.

16. Lahum min fawqihim thulalun mina alnnari wamin tahtihim thulalun thalika yukhawwifu Allahu bihi AAibadahu ya AAibadi faittaqooni

16. For dem vil det være over dem skyer av ild (som baldakin), og under dem vil det være et gulv av ild. Dette er den (pinen) som Allah skremmer Sine tjenere med: «Å, Mine tjenere, frykt alltid Meg!»

16. उनके लिए उनके ऊपर (भी) आग के बादल (साएबान बने) होंगे और उनके नीचे भी आग के फर्श होंगे, ये वोह (अ़ज़ाब) है जिससे अल्लाह अपने बन्दों को डराता है, ऐ मेरे बन्दो! बस मुझसे डरते रहो।

১৬. তাদের জন্যে তাদের উপরেও আগুনের মেঘমালা (আচ্ছাদিত) থাকবে এবং তাদের নিম্নেও থাকবে আগুনের আচ্ছাদন। এ সেই (শাস্তি) যা থেকে আল্লাহ্ তাঁর বান্দাদেরকে হুঁশিয়ার করেন, ‘হে আমার বান্দাগণ! আমাকে সবসময় ভয় করতে থাকো।’

Play Copy
وَ الَّذِیۡنَ اجۡتَنَبُوا الطَّاغُوۡتَ اَنۡ یَّعۡبُدُوۡہَا وَ اَنَابُوۡۤا اِلَی اللّٰہِ لَہُمُ الۡبُشۡرٰی ۚ فَبَشِّرۡ عِبَادِ ﴿ۙ۱۷﴾

17. اور جو لوگ بتوں کی پرستش کرنے سے بچے رہے اور اللہ کی طرف جھکے رہے، ان کے لئے خوشخبری ہے، پس آپ میرے بندوں کو بشارت دے دیجئےo

17. And those who stay away from worshipping false gods and turn to Allah (alone) will have good news. So give glad tidings to My servants,

17. And those who kept off from idol-worship and turned to Allah, for them is good news. So give glad tidings to My servants.

17. Waallatheena ijtanaboo alttaghoota an yaAAbudooha waanaboo ila Allahi lahumu albushra fabashshir AAibadi

17. Og de som avholder seg fra å tilbe avgudsstatuene og holder seg inderlig vendt til Allah, for dem er det gledelige budskapet. Så bebud Mine tjenere gledens melding,

17. और जो लोग बुतों की परस्तिश करने से बचे रहे और अल्लाह की तरफ झुके रहे, उनके लिए खु़शख़बरी है, पस आप मेरे बन्दों को बिशारत दे दीजिए।

১৭. আর যারা মূর্তিপূজা থেকে বেঁচে থাকে এবং আল্লাহ্‌র অভিমুখী হয়, তাদের জন্যে রয়েছে শুভসংবাদ। সুতরাং সুসংবাদ দিন আমার বান্দাগণকে।

Play Copy
الَّذِیۡنَ یَسۡتَمِعُوۡنَ الۡقَوۡلَ فَیَتَّبِعُوۡنَ اَحۡسَنَہٗ ؕ اُولٰٓئِکَ الَّذِیۡنَ ہَدٰىہُمُ اللّٰہُ وَ اُولٰٓئِکَ ہُمۡ اُولُوا الۡاَلۡبَابِ ﴿۱۸﴾

18. جو لوگ بات کو غور سے سنتے ہیں، پھر اس کے بہتر پہلو کی اتباع کرتے ہیں یہی وہ لوگ ہیں جنہیں اللہ نے ہدایت فرمائی ہے اور یہی لوگ عقل مند ہیںo

18. who listen (attentively) to what is said and follow the best (sense) of it—they are the ones whom Allah has rightly guided, and they are ones who possess intellect.

18. Those who listen attentively to what is said, then follow the best in it, it is they whom Allah has given guidance, and it is they who have wisdom.

18. Allatheena yastamiAAoona alqawla fayattabiAAoona ahsanahu olaika allatheena hadahumu Allahu waolaika hum oloo alalbabi

18. dem som lytter grundig etter det som blir sagt, så følger de det beste ved det. Disse er de som Allah har rettledet, og disse, de er de visdomsrike.

18. जो लोग बात को ग़ौर से सुनते हैं, फिर उसके बेहतर पहलू की इत्तिबाअ़ करते हैं यही वोह लोग हैं जिन्हें अल्लाह ने हिदायत फरमाई है और येही लोग अ़क़्लमन्द हैं।

১৮. যারা মনোযোগ সহকারে কথা শুনে, অতঃপর এর মধ্যে যা উত্তম তার অনুসরণ করে, তারাই সেসব লোক যাদেরকে আল্লাহ্ হেদায়াত দান করেছেন এবং তারাই বুদ্ধিমান।

Play Copy
Play Copy
لٰکِنِ الَّذِیۡنَ اتَّقَوۡا رَبَّہُمۡ لَہُمۡ غُرَفٌ مِّنۡ فَوۡقِہَا غُرَفٌ مَّبۡنِیَّۃٌ ۙ تَجۡرِیۡ مِنۡ تَحۡتِہَا الۡاَنۡہٰرُ ۬ؕ وَعۡدَ اللّٰہِ ؕ لَا یُخۡلِفُ اللّٰہُ الۡمِیۡعَادَ ﴿۲۰﴾

20. لیکن جو لوگ اپنے رب سے ڈرتے ہیں ان کے لئے (جنت میں) بلند محلات ہوں گے جن کے اوپر (بھی) بالاخانے بنائے گئے ہوں گے، اُن کے نیچے سے نہریں رواں ہوں گی۔ یہ اللہ کا وعدہ ہے، اللہ وعدہ کی خلاف ورزی نہیں کرتاo

20. But those conscious of their Lord will have elevated mansions (with other) lofty abodes built above them, with rivers flowing beneath them. (That is) the promise of Allah. Allah does not break His promise.

20. But for those who fear their Lord are lofty palaces (in Paradise) with lofty mansions built over and rivers flowing beneath. This is Allah’s promise. Allah does not go against His promise.

20. Lakini allatheena ittaqaw rabbahum lahum ghurafun min fawqiha ghurafun mabniyyatun tajree min tahtiha alanharu waAAda Allahi la yukhlifu Allahu almeeAAada

20. Men de som frykter Herren sin, dem venter det høye palasser (i paradiset), som det vil være høye saler bygget over, og som det vil flyte elver under. Dette er Allahs løfte! Allah bryter aldri løftet Sitt.

20. लेकिन जो लोग अपने रब से डरते हैं उनके लिए (जन्नत में) बलन्द महल्लात होंगे जिनके ऊपर (भी) बालाख़ाने बनाए गए होंगे, उनके नीचे से नहरें रवां होंगी। ये अल्लाह का वादा है, अल्लाह वादे की ख़िलाफ वर्ज़ी नहीं करता।

২০. তবে যারা তাদের প্রতিপালককে ভয় করে তাদের জন্যে (জান্নাতে) রয়েছে সমুন্নত প্রাসাদরাজি যার উপর নির্মিত আরো সুবৃহৎ প্রাসাদ, যার তলদেশে প্রবাহিত নদী। এটি আল্লাহ্‌র অঙ্গীকার। আল্লাহ্ তাঁর অঙ্গীকার খেলাফ করেন না।

Play Copy
اَلَمۡ تَرَ اَنَّ اللّٰہَ اَنۡزَلَ مِنَ السَّمَآءِ مَآءً فَسَلَکَہٗ یَنَابِیۡعَ فِی الۡاَرۡضِ ثُمَّ یُخۡرِجُ بِہٖ زَرۡعًا مُّخۡتَلِفًا اَلۡوَانُہٗ ثُمَّ یَہِیۡجُ فَتَرٰىہُ مُصۡفَرًّا ثُمَّ یَجۡعَلُہٗ حُطَامًا ؕ اِنَّ فِیۡ ذٰلِکَ لَذِکۡرٰی لِاُولِی الۡاَلۡبَابِ ﴿٪۲۱﴾

21. (اے انسان!) کیا تو نے نہیں دیکھا کہ اللہ نے آسمان سے پانی برسایا، پھر زمین میں اس کے چشمے رواں کیے، پھر اس کے ذریعے کھیتی پیدا کرتا ہے جس کے رنگ جداگانہ ہوتے ہیں، پھر وہ (تیار ہوکر) خشک ہو جاتی ہے، پھر (پکنے کے بعد) تو اسے زرد دیکھتا ہے، پھر وہ اسے چورا چورا کر دیتا ہے، بے شک اس میں عقل والوں کے لئے نصیحت ہےo

21. Do you not see that Allah sends down rain from the sky and then channels it as springs under the ground? Then, He produces crops of various colours through it. Then they wither, and you see them turning yellow. Then He makes them crushed and broken into pieces. There is indeed a reminder in that for the possessors of intellect.

21. (O man!) Have you not seen that Allah showered water from the sky, then made it sprout from the earth as water springs? Then He brings forth with it crops of various colours. Then (growing fully) it dries up. Then, (ripening,) you see it turns yellow. Then He reduces it to broken straw. Surely, there is advice in it for the wise.

21. Alam tara anna Allaha anzala mina alssamai maan fasalakahu yanabeeAAa fee alardi thumma yukhriju bihi zarAAan mukhtalifan alwanuhu thumma yaheeju fatarahu musfarran thumma yajAAaluhu hutaman inna fee thalika lathikra liolee alalbabi

21. (Å, du menneske!) Har du da ikke sett at Allah nedsendte vann fra himmelen og så lot dets kilder renne på jorden? Deretter frambringer Han ved det avling som har forskjellige farger, deretter (vokser den og) blir tørr, så ser du den gulne (etter modning); deretter gjør Han den til strå i stykker. Sannelig, i dette er det formaning for de visdomsrike.

21. (ऐ इंसान!) क्या तूने नहीं देखा कि अल्लाह ने आस्मान से पानी बरसाया, फिर ज़मीन में उसके चश्मे रवां किए, फिर उसके ज़रीए खेती पैदा करता है, जिसके रंग जुदागाना होते हैं, फिर वोह (तैयार होकर) ख़ुश्क हो जाती है, फिर (पकने के बाद) तू उसे ज़र्द देखता है, फिर वोह उसे चूरा-चूरा कर देता है, बेशक इसमें अ़क़्ल वालों के लिए नसीहत है।

২১. (হে মানুষ!) তোমরা কি দেখনি, আল্লাহ্ আসমান থেকে পানি বর্ষণ করেন, অতঃপর তা ভূমিতে স্রোতধারারূপে প্রবাহিত করেন এবং এর মাধ্যমে বিবিধ বর্ণের শস্য উৎপন্ন করেন; অতঃপর তা (পেকে) শুকিয়ে যায়; ফলে (পাকার পর) তুমি একে পীতবর্ণ দেখতে পাও, অবশেষে তিনি একে খড়-কুটায় পরিণত করেন। নিশ্চয়ই এতে উপদেশ রয়েছে বুদ্ধিমানদের জন্যে।

Play Copy
اَفَمَنۡ شَرَحَ اللّٰہُ صَدۡرَہٗ لِلۡاِسۡلَامِ فَہُوَ عَلٰی نُوۡرٍ مِّنۡ رَّبِّہٖ ؕ فَوَیۡلٌ لِّلۡقٰسِیَۃِ قُلُوۡبُہُمۡ مِّنۡ ذِکۡرِ اللّٰہِ ؕ اُولٰٓئِکَ فِیۡ ضَلٰلٍ مُّبِیۡنٍ ﴿۲۲﴾

22. بھلا اللہ نے جس شخص کا سینہ اسلام کے لئے کھول دیا ہو تو وہ اپنے رب کی طرف سے نور پر (فائز) ہوجاتا ہے، (اس کے برعکس) پس اُن لوگوں کے لئے ہلاکت ہے جن کے دل اللہ کے ذکر (کے فیض) سے (محروم ہو کر) سخت ہوگئے، یہی لوگ کھلی گمراہی میں ہیںo

22. What about the one whose breast Allah has opened to Islam, so he (walks) in a light from his Lord? Alas, for those whose hearts have been hardened to the remembrance of Allah. It is they who are in clear error.

22. Well! He whose breast Allah has opened for Islam is (stationed) in the light from his Lord. (But on the contrary) those whose hearts are hardened for (being deprived of the bounty of) Allah’s remembrance are destined to ruin. It is they who are in open error.

22. Afaman sharaha Allahu sadrahu lilislami fahuwa AAala noorin min rabbihi fawaylun lilqasiyati quloobuhum min thikri Allahi olaika fee dalalin mubeenin

22. Vel, den hvis bryst Allah gjør vidt for islam, han er i (erverver) lyset fra Herren sin. (I motsetning til) det venter (det) fordervelse for dem hvis hjerte er blitt forherdet mot Allahs ihukommelse (blitt fratatt evnen til å dra nytte av den).

22. भला, अल्लाह ने जिस शख़्स का सीना इस्लाम के लिए खोल दिया हो, तो वोह अपने रब की तरफ से नूर पर (फाइज़) हो जाता है, (उसके बर अ़क्स) पस उन लोगों के लिए हलाकत है जिनके दिल अल्लाह के ज़िक्र (के फैज़) से (महरूम होकर) सख़्त हो गए, येही लोग खुली गुमराही में हैं।

২২. বেশ, আল্লাহ্ যার বক্ষ ইসলামের জন্যে উন্মুক্ত করে দিয়েছেন, সে তাঁর প্রতিপালক প্রদত্ত দীপ্তিতে অবস্থান করে। কিন্তু (এর বিপরীতে) সেসব লোকের জন্যে দুর্ভোগ যাদের হৃদয় আল্লাহ্‌র স্মরণ (-এর ফায়েজ) থেকে (বঞ্চিত হয়ে) কঠোর হয়ে গিয়েছে। এরাই সুস্পষ্ট পথভ্রষ্টতায় রয়েছে।

Play Copy
اَللّٰہُ نَزَّلَ اَحۡسَنَ الۡحَدِیۡثِ کِتٰبًا مُّتَشَابِہًا مَّثَانِیَ ٭ۖ تَقۡشَعِرُّ مِنۡہُ جُلُوۡدُ الَّذِیۡنَ یَخۡشَوۡنَ رَبَّہُمۡ ۚ ثُمَّ تَلِیۡنُ جُلُوۡدُہُمۡ وَ قُلُوۡبُہُمۡ اِلٰی ذِکۡرِ اللّٰہِ ؕ ذٰلِکَ ہُدَی اللّٰہِ یَہۡدِیۡ بِہٖ مَنۡ یَّشَآءُ ؕ وَ مَنۡ یُّضۡلِلِ اللّٰہُ فَمَا لَہٗ مِنۡ ہَادٍ ﴿۲۳﴾

23. اللہ ہی نے بہترین کلام نازل فرمایا ہے، جو ایک کتاب ہے جس کی باتیں (نظم اور معانی میں) ایک دوسرے سے ملتی جلتی ہیں (جس کی آیتیں) بار بار دہرائی گئی ہیں، جس سے اُن لوگوں کے جسموں کے رونگٹے کھڑے ہوجاتے ہیں جو اپنے رب سے ڈرتے ہیں، پھر اُن کی جلدیں اور دل نرم ہو جاتے ہیں (اور رِقّت کے ساتھ) اللہ کے ذکر کی طرف (محو ہو جاتے ہیں)۔ یہ اللہ کی ہدایت ہے وہ جسے چاہتا ہے اس کے ذریعے رہنمائی فرماتا ہے۔ اور اللہ جسے گمراہ کر دیتا (یعنی گمراہ چھوڑ دیتا) ہے تو اُس کے لئے کوئی ہادی نہیں ہوتاo

23. Allah has revealed the most beautiful discourse (in the form) of a Book (composed) of similar patterns (in format and meaning) and repeated lessons (in resembling verses) that cause the skins of those who fear their Lord to tremble. Then, their skins and hearts soften at Allah’s remembrance. That is Allah’s guidance through which He guides whomever He wills. And whomever Allah leaves to stray will be left with no guide.

23. Allah is the One Who has sent down the best Word. That is a Book whose contents are in harmony with one another (in format and meaning) and (whose Verses) are repeated frequently. It sends a hair-raising shudder in the bodies of those who fear their Lord. Then their skins and hearts get softened, and they get (absorbed) into the remembrance of Allah (in a weeping mood). It is guidance from Allah and He guides with it whom He wills. And he whom Allah holds misguided (i.e., leaves astray) has no one to guide him.

23. Allahu nazzala ahsana alhadeethi kitaban mutashabihan mathaniya taqshaAAirru minhu juloodu allatheena yakhshawna rabbahum thumma taleenu julooduhum waquloobuhum ila thikri Allahi thalika huda Allahi yahdee bihi man yashao waman yudlili Allahu fama lahu min hadin

23. Allah har nedsendt det beste ord, som er en skrift hvis innhold (ordning og mening) er i harmoni med hverandre, og (dens vers) blir gjentatt gang på gang, den sender et hårreisende skjelv i dem som frykter Herren sin. Deretter blir huden og hjertet deres myke (og i en strøm av tårer fortaper de seg) i Allahs ihukommelse. Dette er Allahs rettledning, Han rettleder hvem Han enn vil, ved den. Og den Allah lar fare vill, for ham finnes ingen rettleder.

23. अल्लाह ही ने बेहतरीन कलाम नाज़िल फरमाया है, जो एक किताब है जिसकी बातें (नज़्म और मआनी में) एक दूसरे से मिलती जुलती हैं (जिसकी आयतें) बार-बार दोहराई गई हैं, जिससे उन लोगों के जिस्मों के रौंगटे खड़े हो जाते हैं जो अपने रब से डरते हैं, फिर उनकी जिल्दें और दिल नर्म हो जाते हैं (और रिक़्क़त के साथ) अल्लाह के ज़िक्र की तरफ (मह्‌व हो जाते हैं) । ये अल्लाह की हिदायत है वोह जिसे चाहता है उसके ज़रीए रहनुमाई फरमाता है। और अल्लाह जिसे गुमराह कर देता (यानी गुमराह छोड़ देता) है तो उसके लिए कोई हादी नहीं होता।

২৩. আল্লাহ্ই অবতীর্ণ করেছেন উৎকৃষ্ট বাক্য, এক কিতাব যার কথাগুলো (ছন্দে ও অর্থে) পারস্পরিক সাদৃশ্যপূর্ণ, (যার আয়াতসমূহ) বার বার পাঠ করা হয়; এতে যারা তাদের প্রতিপালককে ভয় করে, তাদের গাত্র রোমাঞ্চিত হয়, অতঃপর তাদের দেহমন বিনম্র হয়ে (ভাবাবেশে) আল্লাহ্‌র স্মরণে ঝুঁকে পড়ে (বিমোহিত হয়)। এটাই আল্লাহ্‌র হেদায়াত, তিনি যাকে ইচ্ছা এর মাধ্যমে পথপ্রদর্শন করেন। আর আল্লাহ্ যাকে পথভ্রষ্ট করেন (অথবা পথভ্রষ্ট অবস্থায় ছেড়ে দেন) তার জন্যে কোনো হেদায়াতকারী নেই।

Play Copy
اَفَمَنۡ یَّتَّقِیۡ بِوَجۡہِہٖ سُوۡٓءَ الۡعَذَابِ یَوۡمَ الۡقِیٰمَۃِ ؕ وَ قِیۡلَ لِلظّٰلِمِیۡنَ ذُوۡقُوۡا مَا کُنۡتُمۡ تَکۡسِبُوۡنَ ﴿۲۴﴾

24. بھلا وہ شخص جو قیامت کے دن (آگ کے) برے عذاب کو اپنے چہرے سے روک رہا ہوگا (کیونکہ اس کے دونوں ہاتھ بندھے ہونگے، اس کا کیا حال ہوگا؟) اور ایسے ظالموں سے کہا جائے گا: اُن بداعمالیوں کا مزہ چکھو جو تم انجام دیا کرتے تھےo

24. What about one who shields himself only with his face from the terrible punishment on the Day of Resurrection? And the wrongdoers will be told: ‘Taste what you used to earn.’

24. Well, on the Day of Resurrection, (what will be the plight of the one) who will be trying to halt the evil torment (of the Fire) with his face (because both his hands will be fastened)? And it will be said to these wrongdoers: ‘Taste the consequence of the evil deeds that you used to do.’

24. Afaman yattaqee biwajhihi sooa alAAathabi yawma alqiyamati waqeela lilththalimeena thooqoo ma kuntum taksiboona

24. Vel, (hvordan vil det stå til med) ham som prøver å forsvare ansiktet sitt mot den grusomme pinen (av ilden) på oppstandelsens dag (mens begge hendene hans er bundne)? Og til slike ondskapsfulle vil det bli sagt: «Føl nå på smaken av de illgjerningene som dere pleide å bedrive!»

24. भला वोह शख़्स जो क़ियामत के दिन (आग के) बुरे अ़ज़ाब को अपने चेहरे से रोक रहा होगा (क्योंकि उसके दोनों हाथ बंधे होंगे, उसका क्या हाल होगा?) और ऐसे ज़ालिमों से कहा जाएगा उन बद आमालियों का मज़ा चखो जो तुम अंजाम दिया करते थे।

২৪. বেশ, যে ব্যক্তি কিয়ামতের দিন নিজ চেহারা দ্বারা (অগ্নিশিখার) কঠিন শাস্তি ঠেকানোর চেষ্টা করবে (কেননা, তার উভয় হাত থাকবে বাধা, তার কী অবস্থা হবে)? আর যালিমদেরকে বলা হবে, ‘আস্বাদন করো সেসব মন্দ কাজের প্রতিফল যা তোমরা করতে’।

Play Copy
Play Copy
فَاَذَاقَہُمُ اللّٰہُ الۡخِزۡیَ فِی الۡحَیٰوۃِ الدُّنۡیَا ۚ وَ لَعَذَابُ الۡاٰخِرَۃِ اَکۡبَرُ ۘ لَوۡ کَانُوۡا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۲۶﴾

26. پس اللہ نے انہیں دنیا کی زندگی میں (ہی) ذِلّت و رسوائی کا مزہ چکھا دیا اور یقیناً آخرت کا عذاب کہیں بڑا ہے، کاش وہ جانتے ہوتےo

26. So Allah made them taste humiliation in the life of this world, and the punishment of the Hereafter will surely be greater. Had they only known!

26. So Allah made them taste disgrace and humiliation (here) in this world, and surely the torment of the Hereafter is far greater. Would that they knew!

26. Faathaqahumu Allahu alkhizya fee alhayati alddunya walaAAathabu alakhirati akbaru law kanoo yaAAlamoona

26. Og Allah lot dem smake nedverdigelse i jordelivet, men det hinsidiges pine er i sannhet langt større, om de bare visste.

26. पस अल्लाह ने उन्हें दुन्या की ज़िन्दगी में (ही) जिल्लतो रुस्वाई का मज़ा चखा दिया और यक़ीनन आख़िरत का अ़ज़ाब कहीं बड़ा है काश! वोह जानते होते।

২৬. সুতরাং আল্লাহ্ তাদেরকে পার্থিব জীবনে(ই) অপমান ও লাঞ্ছনা ভোগ করালেন। আর পরকালের শাস্তি তো কঠিনতর, যদি তারা জানতো।

Play Copy
وَ لَقَدۡ ضَرَبۡنَا لِلنَّاسِ فِیۡ ہٰذَا الۡقُرۡاٰنِ مِنۡ کُلِّ مَثَلٍ لَّعَلَّہُمۡ یَتَذَکَّرُوۡنَ ﴿ۚ۲۷﴾

27. اور درحقیقت ہم نے لوگوں کے (سمجھانے کے) لئے اس قرآن میں ہر طرح کی مثال بیان کر دی ہے تاکہ وہ نصیحت حاصل کر سکیںo

27. Surely, We have set forth for people in this Qur’an all kinds of illustrations, so perhaps they may accept advice.

27. And truly, (to make the people understand,) We have given every kind of example in this Qur’an in order that they may take advice.

27. Walaqad darabna lilnnasi fee hatha alqurani min kulli mathalin laAAallahum yatathakkaroona

27. Og i visshet, Vi har i denne Koranen belyst alle slags lignelser for menneskeheten (for å tydeliggjøre for dem), slik at de må få fatt i formaningen.

27. और दर हक़ीक़त हमने लोगों के (समझाने के) लिए इस क़ुरआन में हर तरह की मिसाल बयान कर दी है ताकि वोह नसीहत हासिल कर सकें।

২৭. আর প্রকৃতপক্ষে মানুষের (বোঝার) জন্যে এ কুরআনে আমরা সকল প্রকার দৃষ্টান্ত বর্ণনা করেছি, যাতে তারা উপদেশ গ্রহণ করে।

Play Copy
قُرۡاٰنًا عَرَبِیًّا غَیۡرَ ذِیۡ عِوَجٍ لَّعَلَّہُمۡ یَتَّقُوۡنَ ﴿۲۸﴾

28. قرآن عربی زبان میں ہے (جو سب زبانوں سے زیادہ صاف اور بلیغ ہے) جس میں ذرا بھی کجی نہیں ہے تاکہ وہ تقوٰی اختیار کریںo

28. (It is) a Qur’an (revealed) in Arabic, without crookedness, so perhaps they may become God-conscious.

28. The Qur’an is in the Arabic language (which is the most comprehensive, lucid and communicative of all the languages) in which there is not even a bit of crookedness so that they may adopt Godwariness.

28. Quranan AAarabiyyan ghayra thee AAiwajin laAAallahum yattaqoona

28. Koranen er på arabisk (som er et mer klart og kommunikativt språk enn alle andre språk), hvori det ikke er noen skjevhet, slik at de må omfavne gudfryktigheten.

28. कु़रआन अ़रबी ज़ुबान में है (जो सब जु़बानों से ज़ियादा साफ और बलीग़ है) जिसमें ज़रा भी कजी नहीं है। ताकि वोह तक़्वा इख़्तियार करें।

২৮. কুরআন আরবী ভাষায় (যা সকল ভাষার চেয়ে সুস্পষ্ট ও বলিষ্ঠ), এতে সামান্যতমও বক্রতা নেই, যাতে তারা পরহেযগারিতা অবলম্বন করতে পারে।

Play Copy
ضَرَبَ اللّٰہُ مَثَلًا رَّجُلًا فِیۡہِ شُرَکَآءُ مُتَشٰکِسُوۡنَ وَ رَجُلًا سَلَمًا لِّرَجُلٍ ؕ ہَلۡ یَسۡتَوِیٰنِ مَثَلًا ؕ اَلۡحَمۡدُ لِلّٰہِ ۚ بَلۡ اَکۡثَرُہُمۡ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۲۹﴾

29. اللہ نے ایک مثال بیان فرمائی ہے ایسے (غلام) شخص کی جس کی ملکیت میں کئی ایسے لوگ شریک ہوں جو بداخلاق بھی ہوں اور باہم جھگڑالو بھی۔ اور (دوسری طرف) ایک ایسا شخص ہو جو صرف ایک ہی فرد کا غلام ہو، کیا یہ دونوں (اپنے) حالات کے لحاظ سے یکساں ہوسکتے ہیں؟ (ہرگز نہیں) ساری تعریفیں اللہ ہی کے لئے ہیں، بلکہ ان میں سے اکثر لوگ (حقیقتِ توحید کو) نہیں جانتےo

29. Allah draws an example: ‘There is an enslaved person jointly owned by several quarrelling masters. And (on the other hand) there is a person belonging entirely to one master. Are they both equal in condition?’ (Not at all!) All praise belongs to Allah! But most of them do not know.

29. Allah has given an example of such a (slave) person that is owned by many partners who are ill-mannered and mutually quarrelsome as well. And (on the other side) there is a person who is a slave only to one master. Can they both be alike? (Not at all!) All praise belongs to Allah alone. But most of them do not know (the truth of the Oneness of Allah).

29. Daraba Allahu mathalan rajulan feehi shurakao mutashakisoona warajulan salaman lirajulin hal yastawiyani mathalan alhamdu lillahi bal aktharuhum la yaAAlamoona

29. Allah har framlagt en lignelse: En mann (slave) er eid av flere medeiere, som har dårlige manerer og krangler seg imellom. Og på den andre siden er det en slik mann som er kun én manns slave. Kan vel disse to være sammenlignbare? All lovprisning er for Allah alene! Men de fleste av dem vet ikke (kjenner ikke til sannheten om troen på Allahs Enhet).

29. अल्लाह ने एक मिसाल बयान फरमाई है ऐसे (ग़ुलाम) शख़्स की जिसकी मिल्किय्यत में कई ऐसे लोग शरीक हों जो बदअख़्लाक़ भी हों और बाहम झगड़ालू भी। और (दूसरी तरफ) एक ऐसा शख़्स हो जो सिर्फ एक ही फर्द का ग़ुलाम हो क्या ये दोनों (अपने) हालात के लिहाज़ से यक्सां हो सकते हैं? (हर्गिज़ नहीं) सारी तारीफें अल्लाह ही के लिए हैं। बल्कि उनमें से अक्सर लोग (हक़ीक़ते तौहीद को) नहीं जानते।

২৯. আল্লাহ্ এক দৃষ্টান্ত বর্ণনা করেছেন এমন লোকের (যে কৃতদাস), যার রয়েছে অনেক মালিক, যারা বদমেজাজী এবং পরস্পরে ঝগড়াটে; (অন্যদিকে) আর এক ব্যক্তি যে কেবল একজনেরই দাস; তারা দু’জন কি (নিজেদের) অবস্থার দৃষ্টিকোন থেকে সমান? (কক্ষনো নয়) সমস্ত প্রশংসা আল্লাহ্‌রই প্রাপ্য, বরং তাদের অধিকাংশই (আল্লাহ্‌র একত্ববাদের সত্যতা) জানে না।

Play Copy
اِنَّکَ مَیِّتٌ وَّ اِنَّہُمۡ مَّیِّتُوۡنَ ﴿۫۳۰﴾

30. (اے حبیبِ مکرّم!) بے شک آپ کو (تو) موت (صرف ذائقہ چکھنے کے لئے) آنی ہے اور وہ یقیناً (دائمی ہلاکت کے لئے) مردہ ہو جائیں گے (پھر دونوں موتوں کا فرق دیکھنے والا ہوگا)۔٭o

٭جس طرح آیت : 29 میں دی گئی مثال کے مطابق دو افراد کے اَحوال قطعاً برابر نہیں ہوں گے اسی طرح ارشاد فرمایا گیا ہے کہ حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی وفات اور دوسروں کی موت بھی ہرگز برابر یا مماثل نہیں ہوں گی۔ دونوں کی ماہیت اور حالت میں عظیم فرق ہوگا۔ یہ مثال اسی مقصد کے لئے بیان کی گئی تھی کہ شانِ نبوّت کے باب میں ہمسری اور برابری کا گمان کلیتہً ردّ ہو جائے۔ جیسے ایک مالک کا غلام صحیح اور سالم رہا اور بہت سے بدخو مالکوں کا غلام تباہ حال ہوا اسی طرح اے حبیبِ مکرّم! آپ تو ایک ہی مالک کے برگزیدہ بندے اور محبوب و مقرب رسول ہیں سو وہ آپ کو ہر حال میں سلامت رکھے گا اور یہ کفار بہت سے بتوں اور شریکوں کی غلامی میں ہیں سو وہ انہیں بھی اپنی طرح دائمی ہلاکت کا شکار کر دیں گے۔

30. (Esteemed Prophet!) You will die, and they (too) will indeed die.*

* The difference between the two deaths is worth seeing. As the two slaves mentioned in verse 29 cannot be equal, similarly, it is said that the passing of the Holy Prophet (blessings and peace be upon him) and the death of others can never be alike; in reality, both are completely different. A slave owned by one master is safe and secure; in contrast, a slave shared by many masters is ruined. My Beloved Prophet! You are an exclusively chosen and highly esteemed servant of the Lord; you do not share your devotion and loyalty to Him with anyone else. In contrast, the disbelievers share their servitude, devotion and loyalty with many self-made gods. Therefore, death cannot subdue you, but it will make them fall prey to eternal damnation and extinction.

30. (O My Esteemed Beloved!) Surely, you will pass away (only to taste death) but they will certainly die (for everlasting death.* So the difference between the two deaths will be worth seeing).

* As the two cases cited in the Verse twenty-nine cannot be equal, likewise it is said that the passing of the Holy Prophet (blessings and peace be upon him) and the death of others can never be equal or alike; both are far different in reality and appearance. This example has been given just to refute the idea of equality and likeness with regard to the glory and dignity of the Prophethood. As the slave of one man is safe and secure and a slave shared by many bad masters is ruined—in like manner, O My Esteemed Beloved, you are the chosen servant of One Master and are His Beloved and intimate servant, so He will keep you secure and intact under all circumstances. But these disbelievers are the servants of so many idols and self-made gods, and they will make them fall victim to eternal extinction like themselves.

30. Innaka mayyitun wainnahum mayyitoona

30. (Kjære ærverdige elskede ﷺ!) Sannelig, du skal dø (kun for å smake den), men de vil i sannhet også dø (for den evige fordervelsen; deretter vil det være verdt å se forskjellen mellom begges død)!*

* På samme måte som det ble konstatert i vers 39:29 at de to nevnte personenes tilstand ikke kan være den samme noen gang, blir det sagt at Hans Høyhets ﷺ bortgang og andres død aldri kan være lik eller sammenlignbar. Det vil være en stor forskjell på tilstandene. Denne lignelsen ble framlagt av den grunn at tanken om å tro at man er likeverdig eller jevnstilt med Hans Nåde ﷺ skulle bli tilbakevist helt. Én eiers slave forble i god og bevart stand, mens flere ondsinnede eieres slave ble ruinert. Det verset forklarer, er følgende: «På samme måte er du, Vår kjære elskede, én eiers mest høyerestående tjener, og aller kjæreste og mest nærstående Sendebud, derfor vil Han bevare deg vel i enhver tilstand, mens disse vantro er fortapt i flerguderiets åk, så avgudene deres vil føre dem til den evige fordervelsen som seg selv.»

30. (ऐ हबीबे मुकर्रम!) बेशक आपको (तो) मौत (सिर्फ ज़ाइक़ा चखने के लिए) आनी है और वोह यक़ीनन (दाइमी हलाकत के लिए) मुर्दा हो जाएंगे (फिर दोनों मौतों का फर्क़ देखने वाला होगा) । *

* (जिस तरह आयत: 29 में दी गई मिसाल के मुताबिक़ दो अफराद के अहवाल क़तअ़न बराबर नहीं होंगे उसी तरह इर्शाद फरमाया गया है कि हुजू़र सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की वफात और दूसरों की मौत भी हर्गिज़़ बराबर या मुमासिल नहीं होगी। दोनों की माहियत और हालत में अ़ज़ीम फर्क़ होगा। ये मिसाल उसी मक़्सद के लिए बयान की गई थी कि शाने नुबुव्वत के बाब में हमसरी और बराबरी का गुमान कुल्लिय्यतन रद्द हो जाए। जैसे एक मालिक का ग़ुलाम सहीह और सालिम रहा और बहुत से बदख़ू मालिकों का ग़ुलाम तबाह हाल हुआ उसी तरह ऐ हबीबे मुकर्रम! आप तो एक ही मालिक के बर्गुज़ीदा बन्दे और महबूबो मुक़र्रब रसूल हैं सो वोह आपको हर हाल में सलामत रखेगा और ये कुफ्फार बहुत से बुतों और शरीकों की ग़ुलामी में हैं सो वोह उन्हें भी अपनी तरह दाइमी हलाकत का शिकार कर देंगे।)

৩০. (হে সম্মানিত হাবীব!) নিশ্চয়ই (কেবল মাত্র স্বাদ গ্রহণের জন্যে) আপনার নিকট মৃত্যুর আগমন ঘটবে। আর তারা অবশ্যই (স্থায়ী ধ্বংসের জন্যে) মৃত্যুবরণ করবে। (অতঃপর দুই মৃত্যুর পার্থক্য হবে দেখার মতো।)*

*যেভাবে ২৯ নং আয়াতে পেশকৃত উপমা অনুসারে দুই ব্যক্তির অবস্থা অত্যাবশ্যকীয়ভাবে সমান হবে না, সেভাবে বিবৃত হয়েছে যে, হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লামের মৃত্যু ও অন্যান্যদের মৃত্যু সমান ও একরকম হবে না। উভয়ের প্রকৃত অবস্থায় বিশাল পার্থক্য রয়েছে। এ উপমা এজন্যে উপস্থাপন করা হয়েছে যে, যাতে নবুয়্যতের মর্যাদার সাথে অন্য কারো মর্যাদা সম্পূর্ণরূপে একইরকম মনে না হয়। যেমন এক মালিকের গোলাম সুস্থ ও নিরাপদ থাকলো এবং বহুসংখ্যক মন্দ স্বভাবের মালিকের গোলাম ধ্বংস হলো। এভাবে হে সম্মানিত হাবীব! আপনি তো একজন মালিকের পছন্দনীয় বান্দা, প্রিয়তম ও নৈকট্যবান রাসূল; সুতরাং তিনি আপনাকে সর্বাবস্থায় নিরাপদ রাখবেন। আর এসব কাফের বহুসংখ্যক মূর্তি এবং অংশীদারের গোলামীতে নিমজ্জিত, সুতরাং এরা তাদেরকেও নিজেদের মতো চিরতরে ধ্বংসে নিমজ্জিত করবে।

Play Copy
ثُمَّ اِنَّکُمۡ یَوۡمَ الۡقِیٰمَۃِ عِنۡدَ رَبِّکُمۡ تَخۡتَصِمُوۡنَ ﴿٪۳۱﴾

31. پھر بلاشبہ تم لوگ قیامت کے دن اپنے رب کے حضور باہم جھگڑا کروگے*o

* ایک گروہ دوسرے کو کہے گا کہ ہمیں مقامِ نبوّت اور شانِ رسالت کو سمجھنے سے تم نے روکا تھا، وہ کہیں گے: نہیں تم خود ہی بدبخت اور گمراہ تھے۔

31. Then, on the Day of Resurrection, you will dispute with one another before your Lord.*

* One group will say to the other: ‘You stopped us from understanding the esteemed station of the Prophet and accepting his glorious message.’ Others will reply: ‘No, you were misguided yourselves.’

31. Then, certainly, on the Day of Resurrection you will dispute with one another in the presence of your Lord.*

* One party will say to the other: ‘You stopped us from understanding the station of the Prophet and the glory of the Messenger.’ They will reply: ‘No, you were yourselves ill-fated and misguided.’

31. Thumma innakum yawma alqiyamati AAinda rabbikum takhtasimoona

31. Deretter, sannelig, vil dere krangle dere imellom på oppstandelsens dag hos Herren deres (den ene flokken vil si til den andre: «Dere hindret oss fra å begripe profetskapets rang og ære!», men de vil få til svar: «Nei, dere var selv uhellsvangre og villfarne.»)

31. फिर बिला शुबा तुम लोग क़ियामत के दिन अपने रब के हुज़ूर बाहम झगड़ा करोगे (एक गिरोह दूसरे को कहेगा कि हमें मक़ामे नुबुव्वत और शाने रिसालत को समझने से तुमने रोका था, वोह कहेंगे नहीं तुम खु़द ही बदबख़्त और गुमराह थे) ।

৩১. অতঃপর নিঃসন্দেহে কিয়ামতের দিন তোমরা তোমাদের প্রতিপালকের সম্মুখে পরষ্পরে ঝগড়া করবে। (একদল অপর দলকে বলবে, ‘আমাদেরকে নবুয়্যত ও রিসালাতের মর্যাদা বুঝতে তোমরা বাধা দিয়েছিলে’, তারা উত্তরে বলবে, ‘না, বরং তোমরা নিজেরাই দুর্ভাগা ও পথভ্রষ্ট ছিলে’।)